Herold

Regjeringa foreslår å endre privatskoleloven slik at skoler som søker godkjenning på livssynsgrunnlag, må ha ei «tilknytning til livssynet» de søker på. Dette høres kanskje greit ut, men bak ordene lurer en betydelig svekkelse av forutsigbarhet og rettssikkerhet for skoleeiere og familier.

Abelia organiserer rundt 50 privat eide skoler, blant dem skoler godkjent på grunnlag av livssynshumanisme. Regjeringa ønsker ikke flere privat eide skoler. Vi reagerer ikke på dette ideologiske standpunktet, men på virkemidlene for å oppnå innstrammingene. Abelia er opptatt av tydelige og praktiske regler for etablering og drift av skoler, og mener derfor at Stortinget må si nei til den foreslåtte lovendringa.

Reglene vi har, fungerer alleredePrivat eide skoler med statstilskudd må ha et godkjenningsgrunnlag, blant annet som internasjonal skole, pedagogisk alternativ eller på livssynsgrunnlag.

Målet om at skoler skal drives i tråd med sitt grunnlag, deles av seriøse aktører og er ivaretatt i dagens regelverk: krav til formål og verdigrunnlag, læreplaner, fag- og timefordeling og plikt til å drive i samsvar med godkjenningen. Myndighetene har klare tilsyns- og reaksjonsmuligheter. Regjeringa har ikke dokumentert et systematisk problem som tilsier behov for nye regler, og særlig ikke mer bruk av skjønn.

Mer skjønn og mindre forutsigbarhet

Nå ligger Prop. 42 L på stortingspolitikernes bord. Det foreslåtte vilkåret om «tilknytning til livssyn» mangler en presis definisjon og er dermed problematisk. Regjeringa sier at vurderinga skal være «konkret og helhetlig», men viser til ei momentliste som «ikke er ment å være uttømmende».

Det er videre uklart hva regjeringa mener med ei tilknytning som kun er «ytre» eller formell i kontrast til ei «genuin» tilknytning. Hvordan kan en skole dokumentere genuin tilknytning tydeligere enn gjennom å synliggjøre livssynstilknytninga i vedtekter, læreplaner og fag‑ og timefordeling? Uklare kriterier svekker forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet.

Motivasjon og behov – uklart og problematisk

Det er problematisk at regjeringa vil vektlegge søkerens motivasjon. Jeg har foreløpig ikke møtt noen som har søkt om å etablere en friskole uten å være sterkt motivert. Utfordringa er uansett at motivasjon er vanskelig å etterprøve og egner seg dårlig som rettslig kriterium, uten objektive indikatorer.

Forslaget om å vektlegge «livssynsbegrunnet behov» er særlig problematisk. Høringsnotatet viser ikke hvordan dette kan undersøkes i tråd med personvernforordninger, men gjør klart at det ikke skal skje gjennom søkertall og heller*ikke*er nødvendig med kartlegginger. Familier har ofte sammensatte grunner for å velge en friskole og ingen plikt til å oppgi begrunnelse. I motsetning til hva regjeringa påstår, er søkertall og ventelister den mest sikre indikasjonen på behov. Så alvorlig uklarhet rundt noe som skal tillegges avgjørende vekt, vil øke bruken av skjønn. Det er uheldig.

Fare for ulik behandling

Regjeringa foreslår også ei særskilt behovsvurdering for livssynsbaserte skoler. Dette svekker likebehandling og klare søkerkriterier for ulike typer friskoler. Er det alltid behovet for alternativ pedagogikk eller tidvis behovet for grendeskolen man ser i søkertallene til montessoriskoler rundt i landet? Jo flere skjønnsmomenter som legges til grunn, desto større risiko for vilkårlige forskjeller.

Skal vi ha et mangfoldig skoletilbud innenfor trygge og forutsigbare rammer, trenger vi klare regler – ikke mer skjønn. Dagens regelverk er tilstrekkelig. Derfor bør Stortinget avvise forslaget.