Lønnsoppgjørets evige tapere
For de som lever av de laveste inntektene er mai måned høyst smertefull. Tallene som glir over skjermen og argumentene for at lønna til de fleste må opp, tar ikke hensyn til at allerede store forskjeller øker ennå mer for hvert lønnsoppgjør
Median månedslønn lå på 53 490 kr i 2024. Til sammenligning ligger utbetaling for en ufør på minste sats 27 431kr før skatt, om lag halvparten av medianlønna.
Beregninger viser at for å dekke alle faste og nødvendige kostnader for enslige, må man regne med en utbetalt inntekt på minst 28 000 – 32 000 kr for å leve uten økonomisk stress. Levekostnadene i distriktene ligger ikke langt unna levekostnader i urbane strøk, å flytte til bygdene er ingen løsning for denne gruppa.
En enslig kvinne, 31-50 år gammel, uten barn og som ikke har bil, trenger i følge SIFOS referansebudsjett 12500.- hver måned for å leve et svært nøkternt liv. I praksis betyr det at en stor gruppe i befolkningen bruker mer enn halve inntekta bare på livsnødvendighetene fra referansebudsjettet. Husleie, strøm, forsikring og lån kommer i tillegg. Til disse postene gjenstår det omtrent 10 000.- kroner. Alle, uavhengig av inntektsnivå, er i stand til å skjønne at å leve på så lite penger rett og slett ikke er mulig i lengden.
I budsjettet er det ikke satt av penger til buffer den dagen vaskemaskinen ryker eller at du må til tannlege. Det er heller ikke økonomi til å spare opp depositum til leie av bosted. Å leve uten en økonomisk buffer i Norge i 2026, er ikke å anbefale.
Økonomisk stress, som vi nevner lenger oppe i denne kronikken, er et begrep som rommer mye bekymring og smerte. Måneden varer rett og slett lengre enn inntekten, og på lang sikt får dette store helsemessige følger for den som lever med økonomisk knapphet.
Trygdeoppgjørene behandles sist av alle oppgjør. Etter at alle andre har fått sitt, skal trygdene økes med noen få kroner. Det har hittil ikke skjedd at årsoppgjøret for trygdede på noe vis har kunnet konkurrere med prisgaloppen man har vært vitne til de siste seks årene. De med minsteinntekt hang allerede i en tynn tråd før 2020, situasjonen har forverret seg kraftig siden da.
Rødt Finnmark mener derfor at man fra nå må utarbeide mer demokratiske og rettferdige modeller for å minke inntektsgapet i befolkningen