Herold

Det politiske ordskiftet har blitt stadig grovere. I stedet for saklig debatt stemples mennesker som nazister, fascister og landsforrædere, kun fordi de mener noe annet. Hva gjør dette med demokratiet og måten vi behandler hverandre på, spør avsenderen av dette leserinnlegget.

Det politiske ordskiftet har blitt så stygt at det burde bekymre alle, uansett hvilket parti eller hvilken side man tilhører. I dag ser vi politikere, debattanter og vanlige mennesker kaste rundt seg ord som quisling, nazist, fascist, nynazist, rasist, landsforræder, hore, horbukk og andre grove skjellsord, kun fordi noen har andre politiske meninger eller andre løsninger på samfunnsproblemer.

Det virker som om mange ikke lenger klarer å skille mellom å være uenig med noen og å demonisere dem som mennesker. Hvis noen ønsker strengere innvandringspolitikk blir de kalt nazister. Hvis noen ønsker mer sosial omfordeling blir de kalt kommunister eller landsforrædere. Hvis noen er kritiske til enkelte ideologier blir de stemplet som hatefulle mennesker.

Samtidig blir andre møtt med seksualiserte skjellsord, latterliggjøring og personangrep i stedet for saklige argumenter.

Dette ødelegger hele grunnlaget for et sunt demokrati. Demokrati handler ikke om at alle skal mene det samme. Det handler om at mennesker med ulike verdier, erfaringer og politiske syn skal kunne diskutere samfunnsutviklingen uten å frykte hets, demonisering eller sosial utfrysing.

Når debatter reduseres til merkelapper og karakteristikker, forsvinner også nyansene, forståelsen og viljen til å lytte.

Det mest alvorlige er kanskje hvordan historiske begreper brukes så lettvint. Ord som nazist og fascist beskriver ideologier som har ført til diktatur, krig, forfølgelse og millioner av døde mennesker. Når slike ord brukes om enhver politisk motstander man misliker, mister begrepene både alvor og betydning. Det samme gjelder ord som quisling og landsforræder. Slike anklager burde være svært alvorlige, ikke noe man slenger ut i kommentarfelt fordi noen stemmer på feil parti.

Vi ser også hvordan denne språkbruken skaper mer polarisering. Når mennesker konstant blir fremstilt som onde, farlige eller mindreverdige, blir det lettere å rettferdiggjøre hat mot dem. Da får vi et samfunn hvor folk ikke lenger prøver å forstå hverandre, men heller ønsker å tie hverandre i hjel.

Mange tør allerede ikke si hva de mener offentlig, fordi de vet at risikoen for uthenging, hets og personangrep er stor.

Sosiale medier har forsterket dette enormt. Algoritmer belønner sinne, konflikt og sterke reaksjoner. Jo grovere språk, jo mer oppmerksomhet. Saklige og rolige diskusjoner drukner ofte i roping, hån og personangrep. Problemet er at denne kulturen ikke bare holder seg på nettet, den påvirker hele samfunnsdebatten og måten mennesker møter hverandre på i virkeligheten.

Man trenger ikke å like alle politiske meninger. Man kan være dypt uenig i både ideologier, partier og forslag. Men hvis vi mister evnen til å møte hverandre med grunnleggende respekt, mister vi også noe viktig i samfunnet vårt. Et demokrati overlever ikke kun på valg og lover, det overlever også på tillit, respekt og evnen til å diskutere uten å hate hverandre.

Kanskje er det på tide at flere begynner å roe ned retorikken, tenke over ordene vi bruker, og huske at mennesker på andre siden av debatten også er vanlige mennesker, ikke fiender.