EIK håndball på fremmarsj: Økende aktivitet krever flere hender og hoder
Plus
Stor pågang og et sterkt samhold preger EIK håndball. Klubbens trenere og spillere forteller om en sport som gir glede og mestring, men understreker samtidig behovet for flere gutter og trenere for å kunne fortsette den positive utviklingen.
Inne i Espelandshallen er det full rulle en mandag ettermiddag. Trenerne May Helen Gya og Stine Andersen er i full sving med fløytene mens spillerne konkurrerer. Inndelt i par, konkurrerer de om å sentre flest ganger uten at ballen treffer bakken. Etter hvert legges det til flere utfordringer, men de ivrige spillerne tar utfordringene på strak arm.
EIK håndball har de siste årene opplevd stor pågang og økt aktivitet, med flere lag i mange aldersklasser. Foreløpig har de slått sammen treningene til Jenter 10 og Jenter 11, men snart må gruppene splittes fordi de har blitt så mange spillere.
Dalane Tidende tok en prat med noen av håndballjentene – Lilly Nodland, Ella Mong Bonnerud, Maria Gya Felle, Amalie Østebrød Skjærpe, Lerke Andersen Gjertsen og Anna Othilie Odland – da de hadde en kort ledig stund.
– Håndball er supergøy, sier de i kor.
– Det kjekkeste er å score mål, smiler Amalie.
– Nei, det kjekkeste er å dra på Trollcup i Kristiansand, mener Lerke.
Jentene forteller om en sosial og inkluderende sport der alle er venner. De er opptatt av å hjelpe hverandre til å bli bedre, og hvis noen ikke har prøvd sporten før, får de god hjelp av de som er mer erfarne.
– Det er bare snille og greie folk på laget, sier de.
På treningene øver de mye på teknikk, men det blir alltid tid til kamp på slutten. Det synes de er ekstra stas.
Lisa Oma Fotland er innflytter i byen. Hun bestemte seg for å bli med på håndballtrening og det angrer hun ikke på. Det har gjort at hun har fått flere nye venner.
– Jeg elsker å spille håndball. Alt er egentlig gøy. Det er gøy å score mål, finte og spille sammen med andre, sier hun.
Fokus på teambuilding
– Det er veldig kjekt å se hvor mye aktivitet det er i håndballen nå, sier trener May Helen Gya.
Sammen med andre frivillige trenere har hun lagt ned en solid innsats for å øke aktiviteten i klubben de siste årene.
Hun tror suksessen skyldes et sterkt fokus på lagbygging og det å ha det gøy sammen. Treningene er lagt opp til å være positive og inkluderende, der alle skal få prøve seg.
– Utviklingen hos spillerne har vært stor, og her blir alle godt tatt imot. Noen har spilt sammen siden de var helt små, så gjengen på J10 og J11 kjenner hverandre godt. Men vi har også fått inn en del nye spillere. Da har vi fokus på at de "gamle" spillerne skal veilede og ta dem godt imot, sier hun.
Gya forteller at turene til Trollcup i Kristiansand er svært populære.
– Det er et høydepunkt som skaper samhold, fellesskap og minner for livet, sier Gya, som selv har spilt håndball i mange år og vet hvor viktig idretten kan være.
Når Jenter 10 og 11 er ferdige på mandager, tar Jenter 8 og Gutter 8 over hallen. De trener sammen fordi det foreløpig er litt få gutter i denne aldersklassen, men Gya håper det snart vil snu.
– Vi ønsker oss veldig gjerne flere gutter i håndballen, sier hun.
Guttspillerne Sondre Fotland Kolstø og Simon Blakstad Egeland er helt enige.
– Vi vil ha med flere gutter! sier de klart og tydelig. De elsker å spille håndball og gleder seg til hver trening.
– Det kjekkeste er å score mange mål, smiler Sondre. Simon synes det er kjekt å løpe raskt på banen og lære nye triks. De synes det går helt fint å trene sammen med jentene – det er uansett sosialt og gøy.
Stor dugnadsånd
Selv om EIK håndball trenger flere gutter, trenger de også flere trenere, påpeker Gya.
– Vi har nå mange spillere i alle aldersgrupper, helt fra de minste til de voksne. Derfor trenger vi flere som kan lede treningene. Det er veldig kjekt å være trener, og jeg kan love at du blir kjent med en utrolig fin gjeng, forsikrer hun.
I år er det EIK som står for 17. mai-feiringen i kommunen. Overskuddet går direkte til breddeidretten i klubben, inkludert håndballgruppen. På nasjonaldagen skal de selge pølser, kaffe og is. Det er liten tvil om at dugnadskulturen står sterkt i klubben, og Gya skryter av foreldrene som stiller opp.
– Det har stor betydning. Det er motiverende å se innsatsen når vi vet det gir barn og ungdom et så flott og viktig idrettstilbud, avslutter hun.