Herold

Han har funnet mer enn 300 år gamle spor etter sjøfolk fra Risør.

Handelsflåten forsvinner

Få risørfolk under krigen

Papirene er borte

Halvparten mistet livet

Kjell Tore Nilssen fra Risør har blant annet pløyd seg gjennom et stort antall nederlandske aviser fra 1620-tallet og framover, for å se hva de skriver om Risør eller Oosterrisoer som nederlenderne kalte byen på den tida.

– I en NTNU-hovedoppgave skrevet av S.W Aarsborg, «Med Mars og Merkur», fra 2003, fant jeg navnet på 35 sjøfolk fra Østerrisøer som seilte i det Nederlandske Ostindiakompaniet (VOC) på 1600- og 1700 tallet, forteller han.

Sjømennene har sannsynligvis fulgt vanlige trender for «nederlandisering» av norske navn. Nilssen har forsøkt å oversette navnene tilbake til norsk. Han understreker at hans oversettelse kun er et forslag.

Første halvdel av 1600-tallet var oppgangstid i Risør. På 1670-tallet begynner krisa som varer fram til cirka 1720. På denne tida var det mye kapervirksomhet og det var vanskelig å forsørge seg og familien som sjømann.

– På 1670-tallet har Risør en del skuter, men alle forsvinner i løpet av få år. Det vi har av handelsflåte blir borte, sier Nilssen.

Sjøfolk fra Risør ble innrullert i den dansk-norske orlogsflåten. Der måtte de tjene i årevis. Så lenge som 12 år var ikke uvanlig. Det var harde tider fra cirka 1675 til 1720.

De første som søker seg til Ostindia Companiet var, Dirck Christiaansz, mulig Erik Christiansen, i 1693 på samme båt var Jacob Christiaansz, eller Jacob Christiansen. De gikk med «Schondyke» til Asia. Begge døde i 1694, i følge listene.

Fra 1700 til 1717 finner vi fire navn fra Risør i manskapslistene. I 1700 Coert Hansz, eller Nils Hansen som han sannsynligvis het. Også i 1700 Gerrit Gerritsen, eller Gjert Gjertsen, i 1716 Jonas Banch, eller Jonas Bank og i 1717 Andries Jansz, eller Anders Jansen som var hans norske navn.

– Det var med andre ord få risørfolk i Ostindiakompaniet under Den store nordiske krig (1700-1721).

Etter krigen finner han igjen flere fra Risør i listene over de som har seilt på nederlandske skip i Østen.

– Den siste jeg har registrert er Andries Corneliss, eller Anders Nilsen i 1790.

Nilssen vet det er mange som har seilt i Det Vestindiske Compani også, men papirene etter det selskapet er borte.

– Både Ostindiakompaniet og Vestindiakompaniet var hele tida i beit for folk. Så mange som 50 prosent av mannskapene deres overlevde ikke en tur til tropene, men dødeligheten var også stor generelt, forteller han.

Dødsårsakene var mange, men tropiske sykdommer og kamper mot pirater var blant de hyppigste. Ulykker og sykdom som følge av dårlig mat og vann førte også til mange dødsfall om bord.

– Båtene ble fylt til randen med mannskap fordi de regnet med at de ville miste så mange som halvparten av dem underveis.

Nilssen tror at grunnen til at vi finner de første sjømennene i Ostindiakompaniet fra Risør i 1693 var at forholdene på land var elendige på denne tida.

– Det var så dårlige forhold i Risør i 1693 at sjøfolk tok sjansen på at det bare var 50/50 sjans for at de kom hjem igjen.

– Det var relativt godt betalt arbeid og om de ikke kom hjem ble hyre, og eventuelle andre verdier, sendt til familien.

I løpet av 200 år fra 1600 til 1800 var 16.000-17.000 nordmenn i tjeneste for Ostindiakompaniet. Det var et stort antall i forhold til folketallet i perioden.

I 1600 bodde det anslagsvis 400.000 innbyggere i landet og i 1800 var dette steget til 880.000.

Nilssen har en drøm om at flest mulig av sjøfolkene skal bli identifisert. Derfor håper han slektsforskere og andre vil gjøre et forsøk på det. Han synes at sjøfolkene fortjener det.

Sjøfolka fra Risør registrert i VOC