Herold

Havvind på Utsira Nord blir framstilt som et grønt industrieventyr. I realiteten risikerer vi å fatte beslutninger med store konsekvenser for natur, økonomi og kraftsystem – uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag eller forsikring om at oppdragene havner hos norske verft.

Derfor vil Rødt støtte Høyres forslag om å sette prosjektet på vent til Stortinget får et langt bedre beslutningsgrunnlag. Det handler ikke bare om å si nei til havvind. Det handler om noe mer grunnleggende: Ansvarlig bruk av fellesskapets penger.

Samtidig har Rødt hele veien pekt på at utbyggingen på planlegges i et av de mest sårbare naturområdene vi har, nemlig kysten utenfor Haugesund og Utsira. Mens Høyre og Arbeiderpartiet har kappet om å gjøre «mer av alt – raskere», har vi framhevet behovet for å være føre-var.

Generalsekretæren i BirdLife Norge har omtalt området som «riksveien for fugletrekk». I sitt høringsinnspill peker organisasjonen på at påvirkningen vil skje gjennom tap av leveområder og kollisjonsfare, og advarer om at det er høyst uklart hvordan man kan bygge ut havvind uten å legge ytterligere press på allerede sårbare sjøfuglbestander.

Også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har identifisert betydelige naturverdier i området i sin kartlegging. De viser blant annet til et gytefelt for vårgytende sild rett ved planområdet, til omfattende fugletrekk fra store deler av Nord-Atlanteren, og til at området overlapper med migrasjonsruter for hval.

Vi vet med andre ord at området er svært viktig – men ikke hva konsekvensene av en utbygging vil bli. Da tilsier føre-var-prinsippet at vi må være tilbakeholdne.

Det er fortsatt uklart hva samfunnet faktisk får igjen for investeringen i Utsira Nord.

Flytende havvind er blant de dyreste kraftformene vi kan bygge ut, og mye tyder på at subsidietaket på 35 milliarder kroner ikke vil være tilstrekkelig dersom prosjektet skal realiseres fullt ut. Det Norske Veritas (DNV) har for eksempel anslått at den totale kostnaden på Utsira Nord kan komme opp i 250 milliarder dersom alle feltene på Utsira skal realiseres.

Samtidig mangler Stortinget fortsatt grunnleggende informasjon om kostnader, effekt og samfunnsnytte. Dette er ikke en ansvarlig måte å forvalte fellesskapets midler på. Tilhengere av havvind trekker ofte fram nye arbeidsplasser som et hovedargument for utbyggingen. Erfaringene så langt gir liten grunn til optimisme.

Ved utlysningen av Sørlige Nordsjø II endte kontrakten hos det belgisk-svensk-japansk-eide selskapet Ventyr. Samtidig ble kravene til lokale ringvirkninger svekket underveis i prosessen. Resultatet er at det ikke finnes noen garanti for at slike prosjekter faktisk gir oppdrag til norske verft eller arbeidsplasser langs kysten.

I utlysningen av Utsira Nord er denne utviklingen forsterket. Pris, gjennomføringsevne og modenhet teller langt mer enn krav til ringvirkninger. Dermed øker risikoen for at store offentlige subsidier går til utenlandske aktører, mens de lokale gevinstene uteblir.

I mai 2025 lyste energidepartementet ut tre prosjektområder for havvind i Utsira Nord. 70 prosent av rangeringen baserte seg på kostnadsnivå, realisme, modenhet og gjennomføringsevne, mens «bærekraft» og «positive ringvirkninger» bare skulle vektlegges 10 prosent hver.

Dersom målet er både klimakutt, arbeidsplasser og lavere strømforbruk, finnes det tryggere og mer treffsikker pengebruk. Energieffektivisering kan gi rask effekt, lavere kostnader og flere arbeidsplasser i Norge, samtidig som man unngår store naturinngrep.

Rødt er tydelig på at vi er mot hele utbyggingen på Utsira Nord. Da vil vi også støtte forslag om å se på kostnadene på nytt. Samtidig handler innvendingene våre om mer enn kostnader, nemlig om hensynet til naturen og føre-var-prinsippet.

Når naturen står på spill, kunnskapen er mangelfull og kostnadene enorme, holder det ikke å håpe på det beste. Særlig ikke når vi ser hvor lite lokale ringvirkninger faktisk vektes. Da kan vi ikke bruke 35 milliarder på å ødelegge naturen.