Det må lyttes til LO-lederen!
Arbeiderpartiet må lytte mer til LO-ledelsen og til LO-forbundene. De er nærmest vanlig folk.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det blåser sur og kald høyrevind fra alle kanter. Og renteøkninger gjør hverdagen verre for folk med lån. Ap piskes av politiske partier og velgerne.
Jeg har ved flere anledninger etterlyst mer rødgrønn samling i kampen mot høyresiden. Men det tar tid for de rødgrønne å finne en felles politisk retning.
Det haster med en politikk som presser Frp nedover. Ap tåler kjeft fra Høyre og Frp. Vi som har vært med en stund husker jo også forrige gang Frp skulle bli det nye arbeiderpartiet. Det blir bare svada. Originalen er alltid bedre. Det endte med politisk streik fra alle arbeidstakerorganisasjonene i januar 2015 mot FrP-statsråden som ville åpne slusene for flere midlertidige ansettelser. Et alvorlig angrep på faglige rettigheter og arbeidsmiljøloven.
Høyre og Frp gadd ikke engang å svare på spørsmålene fra LOs medlemmer før valget i 2005. Det viser jo også en arroganse mot arbeidsfolk og fagorganiserte. Dårlig og likeglad vurderingsevne fra høyresiden bidro til rødgrønn valgseier ved 2005-valget. Og med påfølgende åtte år med Jens Stoltenberg ved regjeringsroret.
Nei, vi er ikke redd Frp. Vi veit hva de står for når det gjelder faglige rettigheter og sosiale reformer. De er ikke til å stole på i sykelønnsordningen og Avtalefestede pensjon (AFP). Og det var selvsagt smålig og typisk Frp å angripe LO-lederen for meninger om renta. Frp viste her at de ikke tar vanlige folks bekymringer på alvor. De ble avslørt. LO har alltid ment noe om renten. Det får jaggu Frp og andre tåle.
Tidligere LO-leder Yngve Hågensen hadde også dyktige økonomer til rådighet. Men han visste også at en LO-leder måtte vise kraft og styrke – og ikke minst omtanke når renta blei et problem for næringslivet, kommunene og for folk flest. Derfor dro han til i media mot pengepolitikken og sentralbanksjefen når han mente det var nødvendig.
LO-medlemmene og vanlig folk som strevde i hverdagen fikk en klar røst i rentepolitikken. Folk flest må ha noen tydelige stemmer fra fagbevegelsen og venstresida som klarer å fange opp det som rører seg der ute.
Det er også sentralt for å komme på offensiv mot Frp og høyresidens politikk og retorikk. Vi må være skarpere og tydeligere i kommunikasjonen. Vi må av med silkehanskene.
Og så må vi være mer i forkant i den politiske debatten. Det handler om politisk håndverk og å lese det politiske terrenget bedre. Vi på venstresiden må også være skarpere i tonen for å løfte de ideologiske skillelinjene. Og man må bruke ordet «sosialdemokratisk» mer.
For Ap og det fagligpolitiske samarbeidet gjelder det også å ligge i forkant. Her jobbes det bra i bakrommene. Men vi tåler ikke saker hvor LO-lederen blir satt i forlegenhet av statsråder. Da går det dårlig for statsråden og for det fagligpolitiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet.
Regjeringspartiet må lytte mer til LO-ledelsen og til LO-forbundene. De er nærmest vanlig folk. Og så må det skjæres raskere igjennom i viktige saker. Da er det viktig at «noen av oss har snakket sammen» oftere og bedre.
Slik kommer vi på offensiven. Da fattes de riktige vedtakene. Raskt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!