Herold

Regjeringen legger tirsdag fram revidert nasjonalbudsjett. De vil bruke mindre oljepenger enn i vedtatt budsjett.

Kort fortalt

• Regjeringen planlegger å bruke 4,9 milliarder kroner mindre enn tidligere budsjettert, ifølge det reviderte nasjonalbudsjettet.
• Det foreslås å redusere oljepengebruken til 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland, ned fra 2,8 prosent.
• Samtalene mellom budsjettpartnerne, inkludert SV, Senterpartiet, Rødt og MDG, starter neste uke.
• Økonomer mener at budsjettendringene vil ha liten innvirkning på rentenivået.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Regjeringen vil bruke 4,9 milliarder kroner mindre enn i vedtatt budsjett, og strammer dermed inn på oljepengebruken, viser nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram klokka 08 tirsdag morgen.

- Med forslaget til revidert nasjonalbudsjett trygger regjeringen landet, fellesskapet og folks økonomi. Budsjettet bevarer det gode utgangspunktet Norge har i møte med en urolig verden, skriver regjeringen i en pressemelding.

Samtalene mellom budsjettpartnerne starter i slutten av neste uke, ifølge Dagbladets opplysninger.

Regjeringen er avhengig av SV, Senterpartiet, Rødt og MDG for å kunne lande et budsjett som får flertall.

Etter at det reviderte budsjettet legges fram, har opposisjonen på Stortinget anledning til å stille spørsmål om budsjettet. Finansdepartementet har frist 27. mai til å svare på disse spørsmålene.

Samtalene mellom budsjettpartnerne vil etter planen foregå på Stortinget. Det er lagt opp til felles forhandlinger - det vil si at alle fem partiene forhandler i rommet sammen.

Økt usikkerhet

Budsjettet viser at regjeringen vil:

• Bruker fem milliarder mindre i oljepenger
• Setter av ti milliarder mer til strømstøtte
• Må finne 5,5 milliarder til kutt i drivstoffavgifter.

Dette er altså et «hull» på 20 milliarder som må fylles.

I det vedtatte budsjettet ble bruken av fondsmidler anslått til 2,8 prosent av verdien til Statens pensjonsfond utland. I revidert budsjett er uttaksprosenten 2,7.

- Aktiviteten i norsk økonomi ventes å holde seg oppe både i år og neste år som følge av fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst, skriver regjeringen.

Samtidig har konflikten i Midtøsten bidratt til økt usikkerhet, og utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at veksten i norsk økonomi nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet, legger de til.

Fastlandsøkonomien anslås å vokse med 1,7 prosent i år, som er nær et normalnivå.

Regjeringen justerer også opp anslaget for prisveksten i år i det reviderte budsjettet. I statsbudsjettet var anslaget 2,2 prosent, mens det nå er anslått en prisvekst på 3,5 prosent i år.

Det er de store makroøkonomiske tallene som er klare klokken 08, mens detaljene i budsjettforslaget legges fram klokken 11.45. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) skal redegjøre for budsjettet seinere tirsdag.

Dette er nøkkeltallene:

Hovedtallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Tallene for 2025 er i parentes.

• Foreslått oljepengebruk i 2026 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 579 milliarder kroner (531 milliarder kroner)
• Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent (2,6)
• Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (volum): 1,7 prosent (1,8)
• Registrert arbeidsledighet hos Nav: 2,1 prosent (2,1)
• Konsumprisindeks: 3,5 prosent (3,1)
• Kjerneinflasjon: 3,2 prosent (3,1)
• Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge: 0,9 prosent (1,8)

Kilde: Finansdepartementet, NTB

- Lite eller ingenting å si

Budsjettet legges fram bare dager etter at Norges Bank besluttet å sette opp renta med 0,25 prosentpoeng.

Økonomer advarte på forhånd mot å bruke for mye oljepenger i budsjettet, som kan bidra til å holde renta på et høyt nivå framover.

- Tallene Stoltenberg legger frem nå, har lite eller ingenting å si for renta, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, til NRK.

Det samme mener Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen mener budsjettet er ganske uendret.

- Men hele gulvet ble flyttet ned som følge av at man i løpet av fjoråret brukte vesentlig mindre oljepenger enn man trodde. Jeg gjetter at det er noe sånt som skjer i år også - at det blir litt mindre oljepengebruk enn selv dette budsjettet legger opp til, sier han til Dagbladet.

Andreassen mener regjeringen har holdt litt igjen, for å kunne ha noe å gå på i forhandlingene.

- Jeg synes det ser stramt ut. Det tror jeg er med vilje for at Stoltenberg skal ha noe penger å kunne forhandle med - og slik at han kan gi litt. Det er litt lavere vekst i budsjettet og klart under det konsensus i markedet er. Det er litt høyere inflasjon enn folk flest tror på, inkludert meg. Og så er det lagt opp til mindre oljepengebruk, som gjør at man kan gi på litt oljepenger - særlig hvis man kan klare å gjøre det på en sånn måte at det ikke øker inflasjonspresset, sier han.

Etter å ha sett nøkkeltallene sier sjeføkonom i Sparebanken 1 Sør-Norge, Kyrre Knudsen, at regjeringen holder igjen pengebruken.

- Regjeringen har valgt å bruke 2,7 prosent av oljefondet, som er godt under handlingsregelen på 3 prosent. Det er vekst i bruken av oljepenger, men det er vekst på lik linje med veksten i økonomien. Da får man ikke noe ekstra gass inn i norsk økonomi av oljepengene og man kan si at regjeringen holder igjen pengebruken i sitt reviderte budsjett, sier Knudsen til Dagbladet.

Han påpeker at budsjettet legges frem i en tid der man ser at det går bra i norsk økonomi.

- Det er vekst i antall jobber og lave tall for arbeidsledighet. For å få ned inflasjonen er det viktig at regjeringen legger opp til en forsiktig oljepengebruk. Norsk økonomi må kjøles litt ned for at vi skal nærme oss inflasjonsmålet. Hovedgrunnen til at det har blitt sånn er trolig det gode lønnsoppgjøret.

Krevende forhandlinger

På forhånd har både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Stoltenberg sagt til Aftenposten at regjeringen nok en gang vil foreslå å skrote det omdiskuterte forslaget om en skipstunnel ved Stad i budsjettet. Til avisa sier de to at det er satt av 0 kroner i budsjettet til en slik tunnel.

Til VG sier regjeringen at det er satt av 21,5 milliarder til Norgespris, noe som betyr 10 milliarder ekstra til strømstøtte.

Stoltenberg sa til NRKs «Politisk kvarter» tirsdag morgen at han tror forhandlingene blir krevende.

- Det blir krevende, for det er fem ulike partier. Men jeg mener vi så både i fjor vår og i fjor høst at det er fullt mulig for partiene å få gjennomslag for viktige ting som barnehager, kollektivtransport, minsteytelser, tannhelsereform, sa han.

Senterpartiet, MDG, SV og Rødt har alle med seg krav inn i forhandlingene om det reviderte budsjettet.