Herold

Regjeringen vil bruke færre oljemilliarder i 2026.

Regjeringen legger i dag frem revidert statsbudsjett, og foreslår å bruke totalt 579 milliarder oljekroner i 2026. Det er 4,9 milliarder kroner mindre enn i vedtatt budsjett.

– Dette er et nøytralt budsjett, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov til E24.

Han viser da til finansdepartementets modeller og virkningen budsjettet vil ha på veksten i norsk økonomi. Han mener det er viktigere enn budsjettimpulsenMåler endringen i bruken av fondsmidler fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien..

– Dette er tilsvarende det som var i budsjettet i fjor høst.

Han sier også at oljepengebruken i dette budsjettet «ikke umiddelbart påvirker renten»:

– Dette legger ikke press på renten og endrer ikke utsiktene til Norges Bank, sier han.

– Slaget står ved inflasjonen

Forrige uke satte Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng.

Mandagens prisveksttall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at prisveksten dempet seg noe i april, mens kjerneinflasjonen tikket opp som ventet.

Den generelle prisveksten endte på 3,4 prosent, mens kjerneinflasjonen kom inn på 3,2 prosent.

– Slaget om renten står ved neste inflasjonstall, ikke dette budsjettet, sier Hov.

Norges Bank styrer etter et inflasjonsmål på to prosent.

I statsbudsjettet som ble vedtatt før jul ble oljepengebruken oppgitt til 584 milliarder kroner, etter Ap-regjeringens budsjettforhandlinger med Sp, Rødt, MDG og SV.

I det opprinnelige budsjettforslaget fra oktober i fjor ble oljepengebruken anslått til 579,4 milliarder kroner.

– Holde tilbake

– Det fremstår som om de virkelig har prøvd å holde tilbake. Fordi modellberegningene til Finansdepartementet indikerer at dette har en ganske nøytral innvirkning på norsk økonomi, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

– Pengesummen er annerledes. Den er lavere enn sist, rundt fem milliarder mindre enn i saldert budsjett. Så det fremstår som et kutt på den måten. Det er også en lavere andel målt av fastlandsøkonomien enn tidligere, på den måten så fremstår det som et mer restriktivt budsjett enn det opprinnelige budsjettet som ble lagt fram, sier Haugland.

Men én indikator peker i motsatt retning. Budsjettindikatoren, som måler endringen i oljepengebruken som andel av BNP fra 2025 til 2026, har gått opp fra 0,6 til 0,9.

– Så sånn sett så fremstår dette ved første øyekast betydelig mer ekspansivt, altså at det bidrar til en større stimulans inn i norsk økonomi enn tidligere anslått, sier hun.

Haugland peker på at støtten til Ukraina kan være med på å trekke budsjettindikatoren opp, uten at det egentlig påvirker norsk økonomi i særlig grad.

Dermed mener hun at i hovedsak har regjeringen vært restriktive.