Herold

Høyere rente virker dårlig på matprisene, mener sjeføkonom.

(Nettavisen) Prisveksten øker, i stedet for at den faller. Den såkalte kjerneinflasjonen, prisstigningen unntatt strøm og avgifter, er på 3,2 prosent det siste året, viser ferske tall som kom mandag morgen.

Matprisene økte mer enn dobbelt så mye som prisene generelt, med hele 6,6 prosent.

Norges Bank har som mål å få prisveksten ned på 2 prosent, og torsdag i forrige uke ble styringsrenta satt opp. Dermed blir boliglånet dyrere.

Mandag satte DNB opp boliglånsrenta som første bank. De pleier å være først ute.

– Sløvt våpen

Hensikten med å sette opp renta er å få ned prisveksten. Men når det gjelder matprisene, uteblir virkningen, mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

– Vi dyrker ikke bananer i Norge uansett hvor lav renta er, sier han.

Høyere renter har lite effekt på matprisene, mener økonomen.

– Matprisene preges av at vi produserer stadig mindre av det vi spiser selv. Da er rentevåpenet sløvt, sier Andreassen.

For bøndene derimot betyr høyere renter høyere kapitalkostnad. Dette drar prisene opp når renta heves, påpeker økonomen. Med andre ord, hjemmeprodusert mat blir faktisk dyrere av høyere renter.

Flat rente, kraftig prisvekst

I perioden fra januar 2023 til april 2026 har maten blitt over 20 prosent dyrere. Norges Banks styringsrente har ligget mellom 2,75 og 4,5 prosent i denne perioden.

Som grafen under viser, har prisene økt kraftig også i perioder der renta har ligget stille.

Grafen viser at renta og prisene ikke beveger seg i takt:

• Fra januar til juli i 2023 steg renta fra 2,75 til 4 prosent. Matprisene steg samtidig med 11 prosent.
• Fra januar 2024 til april 2025 var styringsrenta 4,5 prosent. I denne perioden gikk matprisene opp om lag 10 prosent.
• I den neste perioden med flat rente, fra september 2025 til nå, har prisene både falt og steget.
• Totalt har matprisene steget med 20,5 % siden januar 2023.

– Fjern matmomsen!

Ifølge Jan Ludvig Andreassen kommer ikke en høyere rente til å påvirke matprisene noe særlig.

Det som må til er flere strukturelle virkemidler samtidig, mener han:

– Og så må vi halvere eller kutte matmomsen. Bort med den!

Der er Andreassen altså på linje med Fremskrittspartiet. Men det andre grepet han ønsker er omtrent på linje med fullt EU-medlemskap, som ikke står på akkurat dét partiprogrammet.

– Noen vil mene at kjedene over tid da bare justerer opp prisene til der de var, hvis vi kutter momsen?

– Derfor må vi åpne for mer matimport samtidig. Slipp inn Carrefour og de andre! Slipp dem inn!

Smartembed for https://www.sb.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=91414

Så vil noen si at dette presser ut norske produsenter, men Andreassen mener man i så fall kan kompensere målrettet:

– Noen bønder vil kanskje havne i en skvis, så la oss kompensere dem det gjelder. Det er under én prosent av befolkningen som er bønder.

Smartembed for https://www.sb.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=250978

Reels embed