Klesbutikk? Nattklubb? Dette kan skje med det gamle tinghuset
Hvem kan overta tinghuset i Bergelandsgata nÄr det om fÄ Är tÞmmes for dommere og advokater?
Hva skjer med en av Stavangers fÄ monumentale bygninger nÄr domstolene flytter ut? Innen jul i 2030 skal dommere, statsadvokater, forsvarere, skyldige og uskyldige flytte til et nytt tinghus i LagÄrdsveien.
Byantikvar Hanne Windsholt og byarkitekt Henrik Lundberg Ăžnsker en verdig etterbruk av det gamle tinghuset.
Statsbygg eier huset fra 1951 og vil fĂžrst undersĂžke om det er andre statlige aktĂžrer som trenger et sted Ă„ vĂŠre. Hvis ikke, legges tinghuset ut for salg.
Dette er Stavanger tinghus
Like etter 2. verdenskrig skulle det bygges stort i Stavanger. SmÄ trehus sto for fall, og mellom tinghuset og Domkirken var mÄlet Ä anlegge et stort, Äpent byrom omgitt av lamellblokker.
â Det ble ikke gjennomfĂžrt, men tinghuset har fortsatt den monumentale stilen. Det er bare det store byrommet som mangler, sier Lundberg.
â Det er Stavangers bidrag
Tinghuset er ett av byens fÄ formÄlsbygg som fortsatt brukes til sin opprinnelige funksjon, og som ogsÄ er monumentalt. Huset er tatt med i Statsbyggs oversikt over verneverdige statlige bygninger, Statens kulturhistoriske eiendommer.
â Det er Stavangers bidrag til den nasjonale bygningsarven pĂ„ dette feltet, sier Windsholt.
Sammen med Lundberg gleder hun seg over detaljene som har overlevd straffesaker og oppussinger. Funkis-rekkverket, de originale lampene og skinnsofaer fra 1950-tallet fÄr tommel opp, men det senkede taket i den mÞrklagte etasjen til Gulating lagmannsrett truer med Ä dunke byarkitekten i hodet.
Tunge materialer som marmor og granitt, samt store rettssaler, gjĂžr at tinghuset ikke uten videre kan forvandles til en klesbutikk eller nattklubb. Kontorlandskapene er enkle Ă„ bruke om igjen, men de store inngangspartiene og lagmannsrettssalen krever noe spesielt, understreker Windsholt og Lundberg.
â Du kan ikke bruke salen til hva som helst. Det er ikke sikkert den funker som kantine. Det mĂ„ nesten bli en foredragssal, sier Windsholt utenfor salen der det pĂ„gĂ„r en rettssak denne fredagen.
â NĂ„r man tĂžmmer disse bygningene for innhold, mister de noe av verdigheten. FormĂ„let lĂ„ner bygget tyngde og historie, sier Windsholt.
Lundberg advarer mot Ä ta lett pÄ etterbruken:
â Finner man ikke riktig etterbruk, risikerer man Ă„ Ăždelegge kvaliteter som ligger pĂ„ et svĂŠrt hĂžyt nivĂ„. MĂ„lt opp mot et nytt tinghus, er det ikke sikkert vi noen gang fĂ„r disse kvalitetene tilbake.
Smartembed for https://www.rastavanger.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=91357
Byantikvaren og byarkitekten peker pÄ at deler av huset er i en verneklasse som kan fÞre til bevaring sÄ sant politikerne vil.
Kan bli den «nye Pedersgata»
NÄr de statlige juristene en gang lÄser dÞren for siste gang i Bergelandsgata, ser likevel ekspertene muligheter for strÞket.
â Med mindre trafikk er det mye som kan gĂ„ bra med denne gata, hvis man fĂ„r riktig satsing. Kanskje Bergelandsgata blir en slags ny Pedersgata? Da blir tinghuset en veldig viktig bygning, kanskje for noe utadvendt, et teater eller lignende? sier byarkitekten.
FÞr den tid hÄper de begge at noen passer pÄ de kulturhistoriske verdiene som finnes i bygget. Lundberg frykter at originalt interiÞr og art deco-inspirerte mÞbler havner i containeren nÄr flyttelasset gÄr, slik han har opplevd under tidligere kommunale og statlige flytteprosesser.
Kritisk til nytt tinghus
Mens Êrefrykten for det gamle tinghuset er stor, er begeistringen for prosessen rundt byens nye tinghus tilsvarende lav. Statsbygg planlegger nytt tinghus pÄ LagÄrdsveien, men byarkitekt Lundberg rister pÄ hodet av retningen prosessen har tatt.
â MĂ„ten de har gĂ„tt fram pĂ„ med valg av tomt og arkitekter gir grunn til Ă„ spĂžrre om ambisjonene for det nye tinghusets arkitektur. Det er en viktig samfunnsinstitusjon som krever et visst nivĂ„, og jeg er ikke betrygget pĂ„ at dette gir den rette kvaliteten, sier Lundberg.
Han reagerer spesielt pÄ at prosjektet ser ut til Ä vÊre «copy-paste» fra andre, nyere tinghus, der pris gjerne er viktigere enn kvalitet og byutvikling.
â Det er en slags Ăžkonomisk rasjonalitet, og det mangler totalt en byutviklingsidĂ©. Man tenker at et tinghus bĂžr skape et byrom, for eksempel ved nybygget der brannstasjonen stod eller tomten sĂžr for skatteetatens bygg. I stedet havner det pĂ„ det som vel var den billigste tomten, oppe i en skrĂ„ning. Jeg fatter det bare ikke, sier Lundberg.
Det beste ville vÊre om man kunne bli vÊrende her i bygget i Bergelandsgata, er bÄde Windsholt og Lundberg enige om.
Video-reel