Herold

Situasjonen i boligmarkedet i Tromsø er vanskeligere enn noen gang før. Den er katastrofal for folk med dårlig råd eller med store sosiale eller helsevansker.

Bakgrunnen er kjent: Boligprisene og bokostnadene har steget svært mye i Tromsø gjennom mange år. Byggekostnadene har økt voldsomt de siste årene, og sammen med det høye rentenivået har dette bidratt til profittmarginene blitt redusert. Resultatet er at det bygges svært få nye boliger.

Samtidig gjør eksplosjonen av korttidsutleie de siste årene at det er mye færre boliger tilgjengelig for langtidsleie og kjøp.Markedsmekanismene gjør dermed at prisene for både utleie og kjøp stiger kraftig i Tromsø; nå er det kun Oslo som har et høyere prisnivå. Dette rammer de med dårlig råd og nedsatt helse hardest, hvor mange må bo trangt og dårlig, eller be kommunen om bistand.

Vi ser en stor økning i de som søker nødbolig eller midlertidig bolig hos kommunen, spesielt i vintersesongen hvor korttidsutleie er mest utbredt og lønnsomt. Ventelistene på ordinære kommunale boliger er lange og prioriteringa hard.

Sist onsdag behandlet Helse- og velferdsutvalget ny forskrift om tildeling av kommunal bolig, altså omsorgsboliger og velferdsboliger. Rødt mener forslaget fra administrasjonen vil gjøre nåløyet trangere for de som behøver slike boliger. Spesielt i den situasjonen vi har i dag er det viktig å gi folk muligheten til å få hjelp fra kommunen. Derfor fikk vi gjennom bl.a. at kravet om botid i kommunen ikke økes til 2 år (fra et halvt år) og at barnefamilier skal ha vedtak om bolig i 5 år eller lenger, som gir stabilitet for familier i en sårbar fase (og mindre byråkrati).

Dessverre er hovedproblemet at kommunen rår over for få boliger for vanskeligstilte, og det samme for omsorgsboliger - både for våre eldre og for unge med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser.

Tromsøbolig KF har ikke vist seg å være løsninga for mangelen på kommunale boliger, og har gått med store underskudd siden oppstart. De klarer heller ikke å vedlikeholde boligene sine, slik målet var - ei heller kjøpe nye. I fjor bevilget kommunen 20 millioner kr til innkjøp nye boliger, Tromsøbolig brukte ikke ei krone. Av de 48 millionene som var satt av til vedlikehold i budsjettet ble kun 2 millioner brukt. Slik blir flere og flere boliger stående tomme i påvente av vedlikehold, og ingen nye kommer til ...

Etter over tre års drift klarer Tromsøbolig KF enda ikke å gå i balanse. Til tross for at prisnivået nå er satt opp til markedspris (“gjengs leie”) var underskuddet i 2025 på 3,7 millioner kr. Dette betyr at underskuddet til det samlede kommuneregnskapet øker tilsvarende. Og foretaket klarte ikke å dekke inn underskuddet på 13,3 millioner i fjor, som betyr at dette må dekkes inn i 2026. Kommunebudsjettet er såpass anstrengt at det er svært tvilsomt om kommunen kan dekke dette inn, eller overføre særlig mye penger til Tromsøbolig KF.

Situasjonen for at vi kan bedre tilbudet til de som trenger kommunal bolig ser altså alt annet enn lovende ut.

Skal vi komme videre med boligtilbudet for vanlige folk, og spesielt de ovennevnte gruppene, må vi se alternative veger.

Vedtaket fra LO-årsmøtet i april peker ut konstruktive løsninger som kan løse problemene våre på kort og mellomlang sikt:

• Et pilotprosjekt med en “task-force” for å rydde opp i ulovlig, kommersiell drift av korttidsutleie. Rødt Tromsø arbeider for å få dette inn i forhandlingene om statsbudsjettet.
• Oppstart av et ikke-kommersielt boligprosjekt, med støtte fra staten, Husbanken og Kommunalbanken á la Studentsamskipnaden. Da vil kommunen, f.eks. i samarbeide med Stiftelsen kommunale boliger, kunne bygge velferdsboliger, omsorgsboliger og ordinære boliger i et omfang som vil gjøre en forskjell. Regulerte kommunale tomter har vi allerede, og samarbeide med utbyggere vil også bidra til å lette krisa i bygge- og anleggsnæringa. For å få dette til må regjeringa komme på banen og vise at de ønsker å gjøre noe med den ekstraordinære situasjonen Tromsø er i nå.

Hvis vi klarer å gjennomføre disse to prosjektene vil det gjøre en stor forskjell for vanlige folk og de som sliter med å finne seg bolig i Tromsø. Får vi bort de største kommersielle aktørene fra korttidsleiemarkedet har vi 3-400 boenheter tilgjengelig på kort tid. Klarer vi å bygge like mange i offentlig regi, vil det gi oss en mye bedre posisjon for å kunne gi våre innbyggere tilstrekkelige gode boliger i framtida.

Det viktigste for Rødt er å kunne sørge for gode og verdige bosteder for vanlige folk og spesielt de som har sosioøkonomiske vansker eller er omsorgstrengende.