Mystisk sopp i Tsjernobyl forvirrer forskerne
Nesten 40 Är etter kjernekraftulykken vokser en svart sopp direkte pÄ veggene i noen av de mest radioaktive bygningene i Tsjernobyl.
NĂ„ diskuterer forskere om soppen kan hente energi fra strĂ„ling gjennom en prosess som minner om fotosyntese â men mekanismen er fortsatt ikke bevist. Det skriver nettavisen Science Alert. Den aktuelle soppen heter Cladosporium sphaerospermum. Den ble pĂ„ slutten av 1990-tallet for fĂžrste gang pĂ„vist i det sterkt forurensede reaktorbygget i Tsjernobyl av et forskerteam ledet av mikrobiologen Nelli Zhdanova. Forskerne fant ikke bare Ă©n art, men et helt lite samfunn av sopp â 37 arter totalt â og de fleste var mĂžrke og rike pĂ„ pigmentet melanin. C. sphaerospermum dominerte sĂŠrlig i prĂžver fra omrĂ„der med hĂžyest radioaktiv forurensning. I motsetning til de fleste andre organismer ser soppen ut til Ă„ trives i miljĂžer som normalt er dĂždelige. IfĂžlge ScienceAlert vokser den faktisk bedre nĂ„r den utsettes for ioniserende strĂ„ling â den typen strĂ„ling som kan slĂ„ elektroner lĂžs fra atomer og skade DNA hos mennesker. Hypotese: «radiosyntese» Forklaringen kan ligge i melaninet. Enkelte forskere mener pigmentet fungerer litt pĂ„ samme mĂ„te som klorofyll gjĂžr hos planter â som en slags energiomformer. Prosessen har fĂ„tt navnet radiosyntese, fordi organismen i teorien kan utnytte energi fra strĂ„ling, ikke fra sollys. En nĂžkkelstudie ble publisert i 2007 av et team ved Albert Einstein College of Medicine i New York. Der fant forskerne at melaninrike sopparter, blant annet C. sphaerospermum, vokste raskere og fikk Ăžkt metabolsk aktivitet nĂ„r de ble utsatt for strĂ„ling rundt 500 ganger hĂžyere enn bakgrunnsnivĂ„et. Melaninet deres fikk ogsĂ„ endrede elektroniske egenskaper. Resultatene tydet pĂ„ at soppen kan bruke melanin til Ă„ fange opp energi fra strĂ„lingen og gjĂžre den tilgjengelig for cellene. Men studien viste ikke en fullstendig energikjede slik man kjenner fra fotosyntese. Testet pĂ„ Den internasjonale romstasjonen Interessen for det spesielle «strĂ„lingsforholdet» har Ăžkt de siste Ă„rene. I 2022 publiserte forskere en studie der Cladosporium sphaerospermum ble dyrket ombord pĂ„ Den internasjonale romstasjonen (ISS). Et tynt lag med sopp ble lagt i en petriskĂ„l med strĂ„lingssensorer under. Et kontrollforsĂžk med bare agar â nĂŠringsmediet soppen vokser i â ble brukt som sammenligning. IfĂžlge studien vokste soppen om lag 20 prosent raskere i rommet enn i tilsvarende forsĂžk pĂ„ bakken, og sensorene mĂ„lte mindre strĂ„ling under sopplaget enn under kontrollen. MĂ„let med eksperimentet var ikke Ă„ bevise radiosyntese, men Ă„ undersĂžke om den svarte soppen kunne brukes som biologisk strĂ„lingsskjold pĂ„ fremtidige romferder. Forskerne konkluderte med at soppen ser ut til Ă„ ha en viss skjermende effekt, men understreket at mekanismen bak fortsatt er uklar. Historiker: Putins krig kan utgjĂžre risiko for atomkatastrofe Potensiale for opprydding og romfart Dersom teorien om radiosyntese stemmer, kan slike sĂ„kalte radiotrofiske sopper fĂ„ flere praktiske bruksomrĂ„der: Opprydding etter atomulykker: Soppen kunne i prinsippet brukes til Ă„ «pakke inn» radioaktivt materiale og redusere strĂ„lingsnivĂ„ene lokalt.Beskyttelse i rommet: Tynne lag av melaninrik sopp eller melaninbaserte materialer kan tenkes brukt som supplement til tradisjonelle skjold mot kosmisk strĂ„ling pĂ„ lange romferder. Slike ideer er fortsatt pĂ„ skissestadiet. Forskerne har ennĂ„ ikke klart Ă„ vise at soppen faktisk henter netto energi fra strĂ„lingen, eller at den kan binde karbon kun ved hjelp av radioaktivitet. ScienceAlert peker pĂ„ at det like gjerne kan vĂŠre snakk om en avansert stressrespons som gjĂžr soppen mer robust i ekstreme miljĂžer.