Herold

Inderøy kommune snakker varmt om inkludering, levende bygder, barn og ungdom. Men når de faktisk får muligheten til å støtte et initiativ som skaper akkurat dette i praksis, virker det som pengene betyr mer enn menneskene.

Gamle Utøy skole er nå solgt for 690.000 kroner.

Samtidig mistet Inderøy RC Bilklubb muligheten til å etablere et permanent aktivitetssenter bygget på frivillighet, mestring og samfunnsengasjement.

Dette er ikke bare et tapt bygg. Det er en tapt mulighet for hele lokalsamfunnet.

Inderøy RC Bilklubb er ikke en tilfeldig hobbygruppe. Klubben har på få år bygget opp et miljø som samler barn, ungdom og voksne rundt teknologi, læring, konkurranse og fellesskap. Klubben arrangerer nasjonale mesterskap, trekker deltakere fra hele Norge og har satt Inderøy på kartet innen radiostyrt motorsport.

Alt dette er bygget opp på dugnad.

Kveld etter kveld. Helg etter helg. Uten store kommunale satsinger. Uten millionstøtte. Uten fast tilholdssted.

Likevel har klubben klart å skape noe mange kommuner bare snakker om i strategiplaner og festtaler.

Det gjør derfor ekstra vondt å se at Inderøy kommune ikke ser ut til å forstå hvilken verdi dette faktisk kunne gitt tilbake til bygda over tid.

Gamle Utøy skole kunne blitt et regionalt aktivitetssenter. Et sted hvor barn og ungdom kunne lære mekanikk, elektronikk, teknologi, medieproduksjon og samarbeid. Et sted å høre til. Et sted som kunne skapt aktivitet langt utover RC-miljøet alene.

I stedet virker det som kommunen først og fremst ønsket høyest mulig salgspris.

Det sender et tydelig signal: Frivillighet og samfunnsbygging er viktig, helt til det koster noe.

Inderøy RC Bilklubb opplever nå at klubben må begynne å se utenfor kommunens grenser for å finne en forutsigbar løsning for videre utvikling. Det er en trist erkjennelse.

For realiteten erat andre kommuner ofte ser verdien av aktivitet, ungdomsarbeid og frivillighet langt tydeligere enn det vi nå opplever her hjemme.

Klubben ønsker vekst. Klubben ønsker samarbeid. Klubben ønsker å bygge noe varig for framtida. Men da trengs det også politikere og beslutningstakere som evner å løfte blikket og forstå forskjellen mellom en utgift og en investering i mennesker.

Det mest ironiske i hele saken er kanskje dette:

Inderøy kommune sier de ønsker levende lokalsamfunn.

Men når noen faktisk prøver å skape ett, står de igjen alene.