Herold

Siden saken om containerhavn på ny skal behandles i kommunestyret i Kinn, vil vi gjerne bidra med noen tall og vårt syn på hvorfor det er behov for en slik havn på Måsholmen.

Florøs konkurransefortrinner ikke kontorarbeidsplasser, men nærhet til sjøen. Byen har i dag både skipsverft og forsyningsbase. Cargills fiskefôrfabrikk i Gunhildvågen er bygget på den samme arven. Vi har videreutviklet det som en gang var en sildeoljefabrikk, til i dag å være en hjørnesteinsbedrift med 150 lokale kompetansearbeidsplasser.

bio Aina-Elin Lavik Cargill bio Tor-Erik Røynesdal Cargill

Moderne fôrproduksjoner et sentralt ledd i Norges største matproduksjon, og å lage fiskefôr er en komplisert prosess. Det krever høy ekspertise innen områder som kjemi og prosess, produksjonsteknikk, logistikk, mekaniske fag, elektro og IT.

Vi er stolte over å være en av verdens største fiskefôrfabrikker og en viktig oppdragsgiver for mange lokale selskaper. For våre ansatte, og for dem som jobber hos våre underleverandører, er meningsfulle jobber der man får brukt kompetansen sin en av de viktigste faktorene for å trives.

Siden fabrikken ble etablert for 37 år siden har vi holdt oss innenfor det samme fabrikkområdet. I løpet av disse årene har vi tatt i bruk alt tilgjengelig areal, og nå legger vi beslag på stadig mer lagerplass utenfor våre egne porter.

Bare i løpet avde siste 15 årene er produksjonen doblet seg. I fjor produserte vi 388.000 tonn. Det går like mye råvarer inn som ferdigvare ut, noe som betyr at det i snitt transporteres over 2.000 tonn inn og ut fra fabrikken hver eneste av årets 365 dager. For å håndtere råvarene som kommer inn og produsere ferdigvarene som skal ut, trenger vi mer plass.

Vi trenger også merog bedre kai. Nesten alle råvarer og ferdige produkter lastes og losses over kaien ved fabrikken. For Cargill alene har containertransporten økt med 37 % det siste året, og dette er en type transport vi forventer vil vokse videre i årene fremover.

I løpet av det siste året gikk det 2569 containere inn til eller ut fra Florø. 92 prosent av disse hadde Gunhildvågen som destinasjon. Vi er ikke tjent med å måtte frakte ni av ti containere gjennom sentrum fra en havn på andre siden av byen, og vi tror heller ikke at Florøs innbyggere er tjent med den tungtrafikken dette vil medføre.

Hver containerleveranse gir ofte flere turer med lastebil frem og tilbake gjennom byen avhengig av tømming og eventuell mellomlagring. Vårt mål er en logistikk som er effektiv og trygg, med et minst mulig lokalt fotavtrykk.

Velfungerende containerhavner ivaretar ikke bare maritime seilingsforhold, men sørger også for god logistikkflyt på landsiden. Dagens løsning på Botnastranda ivaretar de maritime aspektene på en god måte, men har klare mangler på landsiden.

Flatneset er foreslåttsom et alternativ, men utfordringer med å etablere en funksjonell kai der, i tillegg til at området er regulert som LNF-område og en buffersone, gjør at vi vurderer dette alternativet som lite hensiktsmessig.

Vi forstår at saken engasjerer. Det finnes ulike syn på konsekvensene for natur, nærmiljø og trivsel. Slike hensyn må tas på alvor, og vi respekterer at det er krevende å finne de rette avveiningene. Nettopp derfor er det viktig at beslutningsgrunnlaget er tydelig, og at fordeler og ulemper ved alle alternativer blir grundig belyst.

Vi ønsker å fortsette å satse i Florø, men det forutsetter at det finnes muligheter for videre utvikling. I dag har bedriftene i Gunhildvågen behov både for mer kaikapasitet, som i dag ofte er overbelastet, samt mer tilgjengelig næringsareal i nærheten av eksisterende anlegg, som i dag er sprengt.

Etter vårt syner utbygging av Måsholmen fortsatt det beste alternativet. Det vil gi oss arealet vi trenger, skape mer effektive transportløsninger og gi industrien i Gunhildvågen mulighet til å utvikle seg videre.

Måsholmen-vedtaket er annullert: – No kan alt skje

Statsforvaltaren opphevar Måsholmenvedtaket

Teigen om Måsholmen: – Vi pliktar å vege alle omsyn

Fryktar Kinn-politikk vil skremme investorar: – Vi risikerer å tape jobbar