Herold

Vi snakker gjerne om følelser så lenge de ikke blir for store, for vanskelige eller for ekte.

Jeg har begynt å legge merke til noe som gjør litt vondt å innrømme: Jeg kan stå midt i et rom fullt av folk, høre latteren, delta i praten og likevel føle meg helt alene. Det er som om jeg er fysisk til stede, men i hodet er jeg ikke til stedet. Kanskje er det min egen skyld? Noe av responsen på sosiale medier mener nemlig at hvis man er ensom er det sin egen feil, eller er det bare slik vi mennesker har begynt å leve? Inni meg er det ofte mer urolig enn jeg tør å si høyt. Og det gjør meg ensom. Mye av det vi sier til hverandre er så overfladisk. Det handler om jobb, trening, planer, vær, alt som ligger tynt på overflaten. Jeg merker at jeg ofte glir rett inn i denne tankegangen selv. Det er vel et skall eller forsvarsmekanisme som slår inn. Jeg holder ting lett, uforpliktende, kontrollerbart. Men når jeg går hjem igjen, sitter jeg ofte med følelsen av at ingenting viktig ble sagt, og at ingen egentlig vet hvordan jeg har det. Jeg spør ofte meg selv: Er det fordi jeg er redd for å dele følelsene mine? Redd for å bli oppfattet som svak eller for mye? Eller er det fordi alle andre føler det samme, og at vi går kollektivt rundt og venter på at noen andre skal våge å være den første? Det gjør meg ensom Som mann i dagens samfunn kjenner jeg på en forventning om å holde meg sammen. Ikke dramatisk, ikke klage, ikke komplisert. Jeg skal være han som takler alt, han som har kontroll og han som ikke gråter, men inni meg er det ofte mer urolig enn jeg tør å si høyt. Og det gjør meg ensom. Ikke den typen ensomhet som ikke bare handler om å mangle folk, men den som handler om at det finnes noe i meg som ingen får se eller høre om. I realiteten lengter jeg etter ekte samtaler med mennesker som genuint bryr seg. De som ikke er pyntet eller tar på et filter, men som er vågale nok til å prate om det livet faktisk gjør med oss. Om det som er vanskelig. Om det som er godt. Om det som betyr noe. Hver gang jeg har en slik samtale, de sjeldne gangene det skjer, kjenner jeg hvor mye jeg savner det. Hvor mye jeg trenger det, og hvor mye samfunnet trenger det. Responsen overrasket Jeg valgte å legge ut en TikTok-video om ensomhet for å ta sjansen. Si litt mer av det som er sant. Svare litt mer ærlig når noen spør hvordan jeg har det. Det føltes risikabelt, nesten som å rive bort et lag av meg selv jeg vanligvis skjuler. Men hva er alternativet? Å fortsette å føle meg alene i rom fullt av mennesker? Å late som om jeg ikke kjenner denne avstanden innvendig? Responsen overrasket meg. Jeg trodde kanskje folk ville overse det, eller synes det var for personlig. Men i stedet var det mange som kjente seg igjen. Mennesker jeg aldri ville gjettet at bar på det samme. Det fikk meg til å innse at stillheten vår ofte er det som gjør oss ensomme, ikke følelsene i seg selv. Kanskje vi trenger flere slike øyeblikk hvor noen tør å vise litt mer av det som faktisk er sant? Det har tatt tid før jeg valgte å si alt dette høyt. Ikke fordi følelsen av ensomhet var ny, men fordi det føltes som et nederlag å sette ord på den. Å si «jeg er ensom» kan høres ut som man ber om trøst, eller at man har mislyktes sosialt, min ensomhet innebærer mangel på mennesker rundt meg som virkelig bryr seg om å gå i dybden uten å dømme, men ensomheten er også den følelsen av at man lever to vidt forskjellige liv, det ene sannheten når man er alene og den andre en maske man tar på seg for å ikke være svak. Jeg listet meg innpå Men min ensomhet handler ikke om mangel på mennesker. Den handler om en avstand som er vanskelig å forklare. En avstand mellom hvem jeg er, og hvem jeg klarer å vise. Første gang jeg prøvde å si det til noen, gjorde jeg det forsiktig. Som om jeg listet meg innpå et tema som kunne vekke reaksjoner. Jeg begynte med setninger som «jeg føler meg litt tom for tiden», eller «det er noe som skurrer, men jeg vet ikke hva». Det var så langt jeg våget å gå. Og reaksjonene var blandede. Noen ble synlig ukomfortable, noen venner mister man og enkelte ønsket at jeg skulle komme tilbake til overflaten, til tryggere temaer. Jeg kunne se det i måten de skiftet blikk på, i hvordan skuldrene strammet seg. Det er ikke vondt ment, det er bare uvant. Når noen deler noe ekte, må vi plutselig være ekte tilbake. Det krever mer av oss enn mange er vant til, og mange takler det ikke. Andre prøvde å løse det. «Du må bare bli mer sosial». «Du må bare møte flere folk». «Du må komme deg mer ut». Jeg skulle ønske løsningen var så enkel, at man kunne medisineres mot ensomhet med en kalender full av planer. Men jeg har vært i mange rom med mennesker uten å føle meg mindre alene. Det er ikke mengden sosial kontakt som mangler det er dybden vi nordmenn ikke tørr å gi eller få. Men så er det den tredje gruppen: de som faktisk lytter. De som ikke blir redde, ikke skifter tema, ikke prøver å reparere meg. De som heller sier at «jeg kjenner det igjen», eller «fortell mer». Det er i slike møter jeg merker hvor menneskelig alt dette er. At ensomhet ikke er en sjeldenhet, men noe mange bærer i stillhet, spesielt for å framstå PERFEKT. Noe roe seg Etter tiktokken kjente jeg at noe i meg roer seg. At det å bli sett, virkelig sett, er noe som nesten alltid skjer i det stille og udramatiske. I en setning som blir stående litt lenger mellom to mennesker enn den pleier. I en ærlighet som legger seg i rommet uten å skape panikk. I en følelse av at noen endelig forstår, selv uten å forstå alt. En av grunnene til at jeg velger å være åpen om dette offentlig, er at jeg er lei av stillheten rundt menns indre liv. Lei av at vi har et samfunn som sier at mental helse er viktig, samtidig som forventningene til menn i praksis fortsatt handler om kontroll, funksjonalitet og styrke. Vi snakker gjerne om følelser så lenge de ikke blir for store, for vanskelige eller for ekte. Menn har lov til å være slitne, men helst ikke sårbare. Lov til å være stresset, men helst ikke triste. Lov til å være frustrerte, men helst ikke redde. Vi blir applaudert når vi viser motstandskraft, ikke når vi viser menneskelighet. Det gjør noe med oss som samfunn, det gjør noe med meg og deg. Det gjør at jeg holder igjen, selv når noe i meg vet at å dele kunne gjort situasjonen bedre. Og det gjør at ensomhet ofte blir et stille prosjekt, et prosjekt hvor man biter tennene sammen og håper at det går over av seg selv. Men, det går ikke over av seg selv. Det som har hjulpet meg mest, er nettopp det å våge å sette ord på det. Å ta risikoen, selv om det kan gjøre andre litt ubekvemme. Å velge ærlighet, selv om det noen ganger fører til taushet. Fordi den tausheten er mindre vond enn den jeg bærer alene. Sårbarhet skaper noe Responsen jeg har fått, har lært meg at sårbarhet faktisk skaper noe. Når jeg sier noe ekte, åpner det en liten dør hos andre. Jeg har hørt folk jeg aldri hadde forventet det fra, dele sine egne historier. Om uro, om press, om følelsen av å være alene i eget liv. Det finnes noe frigjørende i det, både for dem og for meg. Det er derfor jeg tror samfunnet trenger tre ting: 1. Vi trenger flere ærlige arenaer. Ikke bare steder hvor vi snakker om mental helse, men steder hvor vi lever den. Hvor det er normalt å snakke om det som gjør vondt, uten at det blir sett på som dramatisk eller unødvendig. 2. Å åpne seg blir sett på som en styrke. Styrke er ikke å stå alene og holde alt inne. Styrke er å våge å være menneske, vise det fram, være modig nok til å være uperfekt i et ødelagt samfunn. 3. Lavere forventning om at alle skal klare alt hele tiden. Vi må gjøre det for å ta en pust i bakken, det må være lov å si at noe er vanskelig, det må være lov å være både fungerende og sårbar samtidig. Jeg, Daniel 31 år, har ikke funnet svaret, men jeg skriver det fordi jeg fortsatt leter etter det å vise seg sårbar og åpne opp for samtaler som blir trykt ned kan gjøre endringer for meg selv og et helt samfunn. Det denne videoen på TikTok har lært meg er at jeg er ikke alene om ensomheten, tilhørigheten og finne nære relasjoner som byr på mer enn prat om vind og vær. Det er en mørk sky over mange med ensomhet. Noen er ensomme av mangel på mennesker rundt seg, noen er ensomme med mangel på gode samtaler, noen er ensomme selv med mennesker rundt seg. Men sårbarhet og åpenhet burde ikke blitt sett på som svakhet. Kanskje hvis flere av oss våger å være litt mindre perfekte og litt mer ærlige, kan vi sakte begynne å gjøre noe med den tomheten og ensomheten som så mange bærer på. Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.