Herold

Etter Simen Høseggens intervju i Romerikes Blad har det kommet mange innspill om Arkitekturopprøret og byutviklingen i Lillestrøm.

Debatten viser hvor engasjerte folk er i hvordan byen utvikler seg, men også hvor mange misforståelser som finnes om hva Arkitekturopprøret faktisk står for.

– Det ser helt jævlig ut

Det virker som mange tror at vi mener alt som bygges, skal ha romerske søyler, buer og tung ornamentikk og se ut som slottet i Versailles. Det er en grov forenkling.

Trivsel

Målet vårt er å videreføre prinsipper og løsninger som har fungert godt gjennom generasjoner og som folk fortsatt trives i og setter pris på. Tredelingen av fasader med markert sokkeletasje, midtparti og ordentlig tak.

Dersom det i enkelte tilfeller betyr å rekonstruere eller videreføre historisk arkitektur for å gi helhet tilbake til et område, ser vi heller ikke noe problem med det.

Vi stiller spørsmål ved hvorfor dagens arkitekturdebatt er så låst til ideen om at alt nytt må stå i kontrast til omgivelsene for å «vise sin egen tid».

Hadde man fulgt dette prinsippet slavisk gjennom historien, ville mange av Europas vakreste bymiljøer aldri eksistert.

Nei, alt var ikke bedre før

Stedstilpasset

Arkitekturopprøret kjemper for at det igjen skal bli mulig å bygge mer tradisjonelt og stedstilpasset. I Norge handler det blant annet om saltak som håndterer klimaet godt, takutstikk som beskytter fasader mot vær, gode materialer og bygninger med tydelige proporsjoner og menneskelig skala. Dette handler også om byplanlegging. Lukkede kvartalsstrukturer med grønne indre gårdsrom har fungert godt i europeiske byer i hundrevis av år. Slike løsninger skjermer mot trafikkstøy og forurensning og skaper tryggere og hyggeligere bomiljøer enn åpne blokkstrukturer og tilfeldige volumplasseringer. Vi mener heller ikke at alt gammelt automatisk skal bevares. Men i Lillestrøm er så mye av den opprinnelige bebyggelsen allerede revet at de få historiske bygningene som står igjen blir ekstra viktige.

Arkitektur i Lillestrøm

Et steg opp

Prosjektet i Storgata 20 og Nittedalsgata 23 er et godt eksempel. Her ønsker utbygger å rive eldre trehus for å bygge et nytt infillprosjekt. Arkitekturen er kanskje ikke fantastisk, men likevel et steg opp fra mye annet som bygges i byen. Dersom prosjektet forbedres, har vi i utgangspunktet ingen store innvendinger. Kvartal 8 er derimot en helt annen sak. Her tas det etter vår mening svært lite hensyn til Lillestrøms identitet og eksisterende byggeskikk. Den siste gjenværende skysstasjonen og Lillestrøms første hotell står i fare for å bli revet til fordel for en arkitektur som kunne stått hvor som helst i verden.

Arkitektur påvirker hvordan mennesker føler seg i hverdagen. Om gater oppleves hyggelige, om folk ønsker å oppholde seg i sentrum og om steder får identitet og tilhørighet. Slike debatter er viktig. Ikke fordi vi ønsker å stoppe utvikling, men fordi vi hører om flere folk over hele landet som ønsker en byutvikling som bygger videre på identitet, historie og menneskelig skala i stedet for å viske den ut.

Reels i sak