Herold

Over hele landet kuttes antall timer og besøk i hjemmetjenesten. Hos Erik på Romsås hoper støvet seg opp.

– Jeg sier det rett ut: Høyrebyrådet tar ikke ansvaret sitt overfor eldre mennesker.

Erik Ralger har overlevd to slag. Hverken kroppen eller kraften i stemmen er den samme som før.

Men engasjementet er like sterkt. Og nå er han sint.

– De går på med skattelette til de rike. Ergo så har de ikke noe igjen til oss. Det er dét det går på.

Én gang i måneden

Den nå uføre pensjonerte elektrikeren og fagforeningsmannen tar imot oss i leiligheten på Romsås.

Den har furuvegger. Mørke, klassiske tremøbler. Brodert kunst på veggene. Og egenbygde legofigurer - Eriks store interesse.

Her har han bodd i over 50 år. Oppdratt barn og levd et langt liv. Hver krok er full av minner.

Og støv.

Erik Ralger får hjelp til å vaske gulvene én gang i måneden - men under senga vaskes det ikke.

For Erik trenger hjelp med å få vaska leiligheten.

Fram til januar fikk han renholdshjelp 1,5 timer annenhver uke. Men nå mener bydelen at én time i måneden holder.

Bydelen mener det ikke «foreligger særlige forhold ved din helsesituasjon» som gjør at han trenger hjelp til renhold oftere enn det, ifølge vedtaksbrevet fra januar.

– Det er helt horribelt, mener han.

Han har et spørsmål til byrådsleder Eirik Lae Solberg (H):

– Ville han ha godtatt om det bare ble støvsugd og rengjort én gang i måneden?

Du kan lese byrådets svar på kritikken lenger ned i saken. Gå direkte til byrådets svar ved å klikke her.

Over hele landet

Kuttene skjer ikke bare i Oslo.

– Dette går igjen i flere kommuner, sier nasjonalt pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik.

– Ganske mange kommuner har i årevis kun gitt det som er helt nødvendig. Så må man jo kunne stille spørsmålet om er det da fortsatt forsvarlig, og er det fortsatt verdig å kutte?

Jannicke Bruvik sier det kuttes i hjemmetjenesten over hele landet nå.

– Man kan ikke få både i pose og sekk og si at man skal bo hjemme så lenge som mulig, men vi vil ikke hjelpe deg når du bor hjemme. Da må man få den bistanden man trenger, mener hun.

Foreslo robotstøvsuger

Da Erik ringte bydelen for å klage, foreslo de at han kunne kjøpe en robotstøvsuger, sier han.

– De koster 8000-9000 kroner. Hvem har råd til det?

Med kun én time til rådighet i måneden i en leilighet på ca. 85 kvadrat, rekker ikke renholderne gjøre ordentlig rent, ifølge Ralger.

Sofaen kan han ikke huske at de har støvsugd. Og de flytter ikke på møbler, men vasker bare rundt. Resultatet blir at det hoper seg opp støv og skitt.

Egentlig skal de også skifte på senga, men det rekker de ikke. Dette får Erik hjelp til av datteren.

– Men hun jobber fullt i barnehage, og er sliten etter jobb. Jeg vil ikke belaste henne mer.

Helsa til Erik har ikke blitt noe bedre. Det er andre grunner til at bydelen kutter i hjelpa han får:

«Som følge av at bydelen for tiden er i en økonomisk presset situasjon, har vi funnet grunn til å endre vår minstestandard for praktisk bistand i hjemmet,» skriver de i brevet fra januar.

Blant naboene på Romsås er det mange som har fått et lignende brev i postkassa.

Og noen kilometer unna, sitter det noen damer som er skikkelig forbanna.

Trenger hjelp til alt

For litt over to år siden ble livet til Anne Karin Eriksen snudd på hodet.

Etter et fall på badegulvet har hun vært avhengig av rullestol. Hun trenger hjelp med alt fra å stå opp til å dusje, gå på do, vaske klær og holde det rent.

Fire ganger om dagen kommer det en hjemmesykepleier til henne.

– Det flyr jo folk ut og inn hos meg hele døgnet, sier hun.

Anne Karin Eriksen (til høyre) er rullestolbruker og trenger mye hjelp gjennom dagen. Også hun har fått kutt i renholdet.

I tillegg bruker hun samme rullestol både utendørs og inne.

– Så det blir veldig møkkete, dette gulvet mitt.

Også hun har fått kutt. Fra 1,5 til 1 time annenhver uke.

– Nå mener de at på én time så skal de rekke alt av gulvvask, klesvask og sengetøy?

– Ja, og så må vi vente i 14 dager til neste gang, sier Eriksen.

Det er ikke bare i Oslo det kuttes i hjemmetjenester. Se flere svar fra det nasjonale pasient- og brukerombudet lenger ned i saken.

Helligdager til besvær

Rundt bordet sitter en rekke kvinner som har fått kutt i tilbudet.

De fleste har gått fra hjelp hver tredje uke til hver fjerde uke. Det er ikke nok, er de enige om.

Kvinnene føler seg skjøvet til side og behandla som en byrde, en utgiftspost.

Og de reagerer på hvor firkanta systemet er.

For du får hjelp på fast dag. Men hvis det kræsjer med noe annet, så avlyses hjelpen. Slik Elsa Steen opplevde. Hun får hjelp med dusj én gang i uka.

Skal hjelpa gis på en helligdag, eller hvis hun har time hos for eksempel tannlege, så får hun ikke hjelp den uka.

– På det meste ble det faktisk ble fire ganger etter hverandre hvor det ble avlyst, sier hun.

Bydel Grorud har fått mulighet til å kommentere saken. Deres kommentar kan du lese i sin helhet i faktaboksen under:

Svar fra bydel Grorud

Bydelen gjør individuelle og faglige vurderinger i alle saker når det gjelder tildeling av helse- og omsorgstjenester. Tjenester gis på bakgrunn av behov. Innbyggerne skal medvirke i egen sak, og bydelen er opptatt av god dialog.

Samtidig er det ikke alltid slik at ønskene til den enkelte samsvarer med det behovet som vurderes som nødvendig og faglig forsvarlig. Vedtak fattes derfor på bakgrunn av individuelle faglige vurderinger og gjeldende lovverk.

Dette innebærer også at tjenester kan bli endret dersom behovet endrer seg, eller dersom det tidligere er gitt et høyere nivå enn det som vurderes nødvendig og forsvarlig.

Følger lovverk

Det er et grunnleggende prinsipp at alle innbyggere, uavhengig av den økonomiske situasjonen, skal få nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Samtidig forholder bydelen seg til gjeldende lovverk og de økonomiske rammene vi er gitt.

Vi har forståelse for at det kan oppleves krevende når tjenester endres eller reduseres, og at dette kan skape både frustrasjon og utrygghet.

Verdighet i tjenestene er derfor et viktig utgangspunkt for bydelen.

Innbyggerne skal møtes med respekt, forutsigbarhet og faglig kvalitet – også når det gjøres endringer i tjenestetilbudet.

Flere bor hjemme

Det har over tid vært en tydelig politisk ambisjon i Oslo kommune om at flere innbyggere skal kunne bo trygt hjemme og leve mest mulig selvstendige liv.

Tjenestene skal bidra til mestring i hverdagen og støtte opp under den enkeltes ressurser og funksjonsnivå, slik at flere kan opprettholde selvstendighet og livskvalitet i eget hjem lengst mulig.

Bydelen har derfor over flere år styrket kompetansen i hjemmetjenestene for å sikre faglig forsvarlige tjenester av god kvalitet.

Kan klage

Det sendes forvaltningsmelding i alle saker, og det er klagerett på vedtak fattet etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Revurdering av tjenester skjer gjennom hele året og er en ordinær del av arbeidet med å sikre at tjenestene til enhver tid gis i tråd med forsvarlighet og nødvendighet.

Støvsuger ikke erstatning

Når det gjelder bruk av tekniske hjelpemidler, som for eksempel robotstøvsuger, kan dette være et supplement for enkelte som ønsker hyppigere eller mer omfattende praktisk bistand enn det kommunen kan tilby.

Slike løsninger skal ikke erstatte nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Ulovlig?

NRK har vært i kontakt også med andre brukere fra andre bydeler.

Flere har fått kutta frekvensen i sine besøk. Oddvar Thorbjørnsen Faltin hos Pasient- og brukerombudet i Oslo melder om det samme:

– Det er en kjent problemstilling, sier han.

Det de særlig ser, er at folk får færre besøk enn tidligere.

– Der man før kanskje hadde hver andre eller tredje uke, så legger man nå opp til hver fjerde eller femte uke.

Oddvar Thorbjørnsen Faltin jobber for Pasient- og brukerombudet i Oslo. Han sier deres inntrykk er at flere og flere får sjeldnere besøk.

Han mener det går på verdigheten løs. Noe som kan bryte loven, mener nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik.

– Verdigheten kan ikke velges vekk. Det ligger i loven at man skal ha verdige tjenester og kunne leve et verdig liv.

– Og da har ikke en kommune lov å si at dette har vi ikke penger til. Da må de rett og slett bare skaffe det, sier hun.

Slik svarer Oslos byråd:

Gir opp å klage

I fjor fikk de t nasjonale pasient- og brukerombudet 17.500 henvendelser som gjaldt kutt i tjenester i hjemmet, opplyser hun. Mange av dem handler om at folk syns det er vanskelig å skjønne hvordan de klager.

Mange gir opp. Eller syns ikke det er noen vits i å klage. Det gjelder blant annet Erik på Romsås.

Samtidig viser tall NRK har fått fra flere bydeler at flertallet av dem som har klagd, har fått omgjort vedtaket.

– Hvis det viser seg at de fleste som klager faktisk får medhold, så bør man jo stille spørsmålet ved om avgjørelsen, den første avgjørelsen, var god nok, sier Bruvik.

NRK har ikke fått tall på dette fra alle bydeler, og kan dermed ikke slå fast at det gjelder flertallet av alle klager generelt.

Erik mista gulvvasken i april på grunn av påsken. Når renholderne kommer i mai, har det dermed gått to måneder siden sist.