Mener heroin som medisin reddet ham
Kim bodde pÄ gata og brukte opp mot 65.000 kroner i mÄneden pÄ rus. NÄ frykter han hva som vil skje med behandlingen han fÄr.
Mener heroin som medisin reddet ham
I en park i Oslo prÞver Kim StorÞygaard (48) Ä nyte den forsiktige vÄrsola.
Etter Ärevis pÄ gata med tungt rusmisbruk, Þver han seg pÄ Ä vÊre ute blant folk.
En liten tur i parken eller et besÞk pÄ Karl Johan er krevende for Kim.
Da er hunden Prikken god Ä ha. Den brune og svarte kleinspitzen er sÄ fin, synes Kim.
â Han er sĂ„ pen og snill, sier han mens han klapper den lille hunden pĂ„ hodet.
Prikken liker nettopp turer i parker og Ă„ spasere langs travle Karl Johan.
â Uten han hadde jeg ikke kommet meg ut og jeg hadde kjedet meg. Prikken kjenner alle hemmelighetene mine.
Kim forteller at det er prÞveprosjektet der han fÄr heroin som behandling, som ble vendepunktet for ham.
â Skal du hjelpe en narkoman, mĂ„ du gi han det stoffet han er hekta pĂ„, sier han.
Hver morgen fÄr han medisinsk heroin pÄ UllevÄl sykehus som han injiserer der under tilsyn.
Fra gata til egen leilighet
Siden 2022 har noen av de tyngste rusavhengige fÄtt utdelt medisinsk heroin pÄ sykehus i Oslo og Bergen.
Behandlingen kalles heroinassistert behandling.
Kim var blant de fĂžrste som fikk tilbud om denne behandlingen. FĂžr det hadde han prĂžvd ulike behandlinger uten bedring.
Prikken er ni Ă„r gammel. Hunden betyr alt for Kim.
Kim har ruset seg pÄ alt fra alkohol til heroin siden han var tenÄring.
â Heroin begynte jeg med da jeg var 17. Andre stoffer begynte jeg med tidligere.
I mange Är bodde han pÄ gata. Pakket inn i flere soveposer om vinteren, av og til pÄ jernbanestasjoner, av og til pÄ parkeringsplasser.
Han forteller at han brukte mellom 50.000â65.000 kroner i mĂ„neden pĂ„ rus pĂ„ det meste.
Kim StorÞygaard forteller at han har bodd pÄ gata ulike steder i 13 Är.
â Trygden var brukt opp pĂ„ to dager.
Han kan se tilbake pÄ mange Är der alt handlet om Ä skaffe nok penger til Ä ruse seg, med kriminalitet og fengselsopphold, og ogsÄ tigging.
â Jeg ble flink til det. Jeg fikk gjerne mellom 1500 til 2500 kroner hver dag ved Ă„ tigge. Da satt jeg pĂ„ gata med en kopp foran meg.
Men etter at han begynte pÄ behandlingen pÄ UllevÄl sykehus, har livet endret seg.
NĂ„ leier han en leilighet i Oslo sentrum. Og med hjelp en gang i uka, klarer han Ă„ bo der sammen med Prikken.
Kim elsker musikk. I leiligheten han nÄ bor i ser man tydelig at han spiller gitar. I tillegg spiller han saksofon, trommer og piano.
Den lille hunden skaffet han seg etter Ă„ ha vĂŠrt i behandling i ett Ă„r.
â Jeg mĂ„tte vĂŠre sikker pĂ„ at jeg kunne ta vare pĂ„ meg selv, fĂžr jeg tok til meg et dyr.
Men nÄ er prÞveprosjektet som behandlingen er en del av, snart ferdig. Det er ikke avgjort om prosjektet skal viderefÞres.
â Jeg drikker ikke alkohol lenger. Jeg bruker ikke noe annet enn den medisinen jeg fĂ„r, bortsett fra litt hasj. Men ikke mye, det har jeg ikke rĂ„d til. Jeg har nesten slutta Ă„ rĂžyke ogsĂ„.
â Vil bare overleve til i morgen
Kim er blant rundt 150 pasienter som har fÄtt heroinassistert behandling i Norge siden prosjektet startet opp.
â Dette er en pasientgruppe som vi ikke har klart Ă„ stabilisere i noen annen type rusbehandling, sier Camilla Birkevold.
Hun er enhetsleder for Heroinassistert behandling i Oslo.
Behandlingen er et prĂžveprosjekt som er vedtatt ut 2026, og blir kun tilbudt i Oslo og i Bergen.
Birkevold forklarer at tilbudet er for en liten pasientgruppe som har vĂŠrt mye inn og ut av rusbehandling, kriminalomsorg og akuttilbudene.
â Det er veldig mange av vĂ„re pasienter som sier at de bare vil overleve til i morgen.
Denne flasken inneholder rundt 25 doser med medisinsk heroin.
â Mange vil kanskje si at det Ă„ gi heroin, som er et rusmiddel, er helt hinsides. Hva svarer du?
â Vi ser at pasientene blir friskere. De blir mer stabile, de fĂ„r mer struktur i hverdagen sin, de fĂ„r mindre skader pĂ„ kropp, og at de kan komme seg litt videre.
Birkevold er bekymret for hvordan det skal gÄ med pasientene dersom behandlingstilbudet blir lagt ned.
â Da frykter jeg at de vil gĂ„ tilbake til illegal bruk, og fĂ„ nye skader og mer strevsomme liv igjen. Det vil vĂŠre trist.
Konstant stĂžy i hodet
I barndommen flyttet Kim mye. Han fĂžlte seg annerledes og forteller at han ble mobbet.
Kim er vant til Ă„ vĂŠre mye alene.
â Jeg har alltid vĂŠrt en ensom fyr. Jeg stoler ikke pĂ„ folk. NĂ„r man blir skuffa nok ganger, stoler man ikke pĂ„ folk lenger.
I hodet hans surrer tankene konstant.
â Det er litt som en sentrifuge pĂ„ en vaskemaskin.
Samtidig var verden for kjedelig og rusen var spennende.
â Jeg har ADHD og det er aldri stille i hodet.
Kim setter seg ned utenfor en fortauskafé like ved der han bor, med Rubiks kube mellom hendene.
Med raske, systematiske bevegelser flytter han terningene slik at alle sidene blir ensfarget.
â Det er et system.
FÞr han startet pÄ behandlingen, var dette noe han ikke hadde klart.
â Hender det at du ikke klarer det?
â Nei. Det hender jeg mĂ„ gĂ„ et par skritt tilbake dersom jeg ikke klarer det med en gang, men jeg klarer det alltid.
Denne gangen bruker han to minutter fra han starter til han er ferdig.
â Kuben er det fĂžrste jeg tar fram om morran. Det gir mestringsfĂžlelse, smiler han.
Det var LAR-kontakten til Kim som henviste ham videre til den heroinassisterte behandlingen. LAR stÄr for Legemiddelassistert rehabilitering og er en etablert behandling for rusavhengige som fÄr andre medisiner i kombinasjon med tiltak for rehabilitering. Den heroinassisterte behandlingen er organisert som en del av LAR.
Da han begynte med behandlingen, sluttet han pÄ sterke, illegale rusmidler pÄ dagen, forteller han.
â Jeg tenkte at poenget er litt borte, hvis du kjĂžper heroin nĂ„r du fĂ„r det medisinsk.
Medisinsk heroin i flere land
Norge er blant Ă„tte land som i dag tilbyr heroinassistert behandling til de tyngste brukerne.
I 2024 kom Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo med en midtveisrapport om heroinassistert behandling i Norge. Sluttrapporten kommer i juni.
Professor Thomas Clausen ved Universitetet i Oslo er leder for prosjektet.
Han vil forelÞpig ikke si hva sluttrapporten kommer til Ä konkludere med, men forteller at de ser en positiv utvikling hos pasientene pÄ flere omrÄder.
â Vi ser en gradvis og moderat forbedring hos pasientene nĂ„r det gjelder kriminalitet, helse, sosial funksjon og livskvalitet.
Samtidig er han opptatt av at det er mange som faller fra og ikke blir vĂŠrende i behandlingen.
â Mens det har vĂŠrt ca. 150 innom behandlingen totalt, er nĂ„ kun halvparten i behandling. Det betyr at det ogsĂ„ er et betydelig frafall fra behandlingen. Selv om noen har blitt bedre og har gĂ„tt over pĂ„ vanlig LAR-behandling, er det ikke bare solskinnshistorier, sier Clausen.
Mindre kriminalitet
Den forelÞpige rapporten tyder pÄ en betydelig reduksjon i kriminaliteten denne gruppa har vÊrt involvert i.
Ett Är etter at behandlingen startet, rapportere pasientene selv en reduksjon pÄ 65 prosent i antall vinningsforbrytelser og en reduksjon pÄ 31 prosent i narkotikarelatert kriminalitet.
â De slutter ogsĂ„ Ă„ bruke illegal heroin i stor grad, sier Clausen.
Han mener at selv om erfaringene er blandet, viser situasjonen for pasientene samlet sett en bedring.
â Det er en utsatt og sĂ„rbar gruppe og pilene peker i riktig retning.
I 2024 kom Midtveisrapporten som evaluerte HAB-prosjektet. Den endelige rapporten kommer i juni.
Men behandlingen er kostbar. Bare i Ă„r koster prosjektet 65 millioner kroner.
Med det antall pasienter som fÄr behandling nÄ, koster det over 800.000 kroner per pasient i Äret.
â Hva tenker du om at behandlingen er sĂ„ kostbar?
â Vi kommer til Ă„ vurdere kost-nytte ved prosjektet, sier Clausen.
â Jeg slipper Ă„ vĂŠre kriminell
De fleste pasientene som fÄr behandlingen, er pÄ sykehuset to ganger daglig, opp til to timer hver dag.
PÄ enheten for heroinassistert behandling pÄ UllevÄl sykehus gÄr praten lett rundt bordet og latteren sitter lÞst.
Camilla Birkevold i samtale med noen av pasientene som fÄr behandling.
Torstein, Hans Erik og Ăyvind har ogsĂ„ vĂŠrt med i prosjektet omtrent fra det startet.
â Det er mye fokus pĂ„ at vi fĂ„r gratis heroin, men det er jo en medisin. Det er ingen som sier at han fĂ„r gratis cellegift eller han fĂ„r gratis penicillin, sier Torstein Bjordal.
De er alle enige om at behandlingen har endret livene deres.
â Det er som natt og dag. Jeg slipper Ă„ vĂŠre kriminell. Jeg slipper Ă„ dra til byen hver eneste dag, sier Torstein.
â NĂ„ har jeg et sted Ă„ bo og har fĂ„tt tilbake muligheten til Ă„ leve livet mitt, sier Hans Erik Eilertsen.
OgsĂ„ Ăyvind Christiansen forteller om et nytt liv.
â FĂžr mĂ„tte jeg vĂŠre ute nesten hele dagen og selge stoff for Ă„ finansiere eget forbruk. NĂ„ er jeg tilbake i jobb og bor sammen med kona.
â Litt siste forsĂžk
Ăyvind (44) er den yngste av de tre.
â Jeg startet pĂ„ dette prosjektet for Ă„ overleve, basically. Det var litt siste forsĂžket for min del.
Han er en av de fÞrste som kommer nÄr avdelingen Äpner om morgenen. Da fÄr han utlevert en boks med utstyret han trenger for Ä injisere en sprÞyte med ren heroin.
Om ettermiddagen fÄr han heroin i tablettform, piller som knuses. Dette blander han i litt saft.
â Jeg er glad jeg fĂ„r noe Ă„ skylle det ned med, sier han, og forteller at det ikke smaker godt.
PÄ det meste brukte han mellom fem og ti injeksjoner med heroin hver dag. NÄ holder det med medisinene han fÄr pÄ sykehuset.
Med to deltidsjobber tjener han nÄ egne penger og fÄr ikke lenger trygd. Han fÄr ogsÄ tid til Ä pleie interessen for musikk.
Ăyvind finner roen nĂ„r han spiller pĂ„ gitaren.
Dersom det heroinassisterte behandlingstilbudet blir lagt ned, er han redd for hva som vil skje.
â Da frykter jeg at jeg ikke orker Ă„ leve lenger, sier han.
Stor satsing
Det er politikerne som kommer til Ă„ avgjĂžre om prosjektet skal fortsette.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at behandlingen ser lovende ut, men sier at de vil vente til at prosjektet er evaluert fĂžr de bestemmer vegen videre.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap)
â Vi fĂ„r sluttrapporten i juni og hvis den er like lovende, sĂ„ legger jeg til grunn at dette prosjektet vil bli viderefĂžrt.
PĂ„ stortinget har flere partier vĂŠrt positive til prosjektet, mens Fremskrittspartiet og KrF er skeptiske. Fremskrittspartiet stĂžtter legemiddelassistert rehabilitering (LAR), men sier nei til heroinassistert behandling.
OgsÄ i Kristelig Folkeparti er motstanden stor.
â Det er en fallitterklĂŠring at vi har sluttet Ă„ ha et mĂ„l om rusfrihet. Derfor har vi vĂŠrt og er kritiske til heroinassistert behandling, sier Ida Lindtveit RĂžse i Kristelig Folkeparti.
Politikk og heroinassistert behandling (HAB)
Debatten om heroinassistert behandling har pÄgÄtt lenge.
Allerede i 2010 ble behandling med heroin foreslÄtt for Ä hjelpe rusavhengige. Forslaget kom fra det regjeringsoppnevnte utvalget, Stoltenbergutvalget, som skulle «gi forslag til hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan fÄ bedre hjelp».
Utvalget foreslo da Ä «Äpne for et tidsbegrenset forsÞksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR».
NÄ, 16 Är senere, skal politikerne ta stilling til om prosjektet som har pÄgÄtt siden 2022, skal fortsette etter 2026.
I JelĂžya-plattformen, som dannet grunnlaget for Solberg-regjeringen i 2018, vedtok HĂžyre, Fremskrittspartiet og Venstre at regjeringen ville gjennomfĂžre forsĂžk med heroinassistert behandling.
Deretter vedtok regjeringen Ă„ iverksette prĂžveprosjektet med heroinassistert behandling (HAB) som del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). PrĂžveprosjektet skulle vare i 5 Ă„r â med oppstart i 2021 i Oslo og Bergen.
De fĂžrste pasientene begynte i behandling i januar 2022.
I Arbeiderpartiets partiprogram for 2025â2029 er Arbeiderpartiet positiv til at ordningen med heroinassistert behandling gjĂžres permanent.
Flere partier stĂžtter dette, mens Fremskrittspartiet sier klart nei til heroinassistert behandling.
KrF er ogsÄ kritiske og vil heller at oppfÞlgings- og rehabiliteringsdelen av LAR blir styrket.
Mens HÞyre sentralt ikke nevner heroinassistert behandling i sitt program, er Oslo HÞyre klare pÄ at de vil styrke tilbudet om heroinassistert behandling og sÞrge for at ordningen blir permanent.
Heller ikke i SVs program stÄr HAB spesielt, men partiet «vil ta en gjennomgang av den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR) for Ä sikre at den sosialfaglige hjelpen blir sterkere, og for Ä gjÞre programmet mer fleksibelt for de som bruker det.» Samtidig er Oslo SV klare pÄ at de mener HAB mÄ fortsette.
Venstre har programfestet at de vil utvide heroinassistert behandling (HAB) til flere byer, og Ă„pne for forsĂžk med flere alternativer til injisering.
OgsÄ MDG vil viderefÞre og styrke heroinassistert behandling i Norge.
Og RÞdt vil at heroinassistert behandling (HAB) mÄ gjÞres lettere tilgjengelig som et alternativ for tunge heroinbrukere, i tillegg til legemiddelassistert behandling (LAR). Partiet vil ogsÄ at rehabilitering i HAB og LAR mÄ styrkes.
I Senterpartiets program stÄr heller ikke HAB nevnt spesielt, men partiet «Þnsker en restriktiv ruspolitikk som legger vekt pÄ forebygging, tidlig innsats, heldÞgnsbehandling og sterkt fokus pÄ ungdom, pÄrÞrende og ettervern».