Herold

Revidert budsjett vil øke veksten i norsk økonomi, venter DNB Carnegie.

Tirsdag legger finansminister Jens Stoltenberg (Ap) frem revidert nasjonalbudsjett – som er en justering av tallene i statsbudsjettet for 2026.

Det kan komme både positive og negative overraskelser, sammenlignet med hva regjeringen trodde da 2026-budsjettet ble lagt frem i oktober.

Noe av det som har skjedd siden i vinter er at utgiftene til Norgespris har økt i takt med strømprisene, og Stortinget har vedtatt et betydelig kutt i drivstoffavgiftene etter Iran-krigen.

Allerede i høstens forhandlinger ble budsjettet økt. Det kom blant annet kutt i inntektsskatten og barnehageprisene og mer penger til kommuner og fylker.

– Det vedtatte budsjettet ble større enn det opprinnelige, og det ble et mer ekspansivt budsjett for norsk økonomi. Siden den tid har det også kommet til et kutt i drivstoffavgiftene, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til E24.

I det endelige budsjettetsaldert budsjett som ble vedtatt før jul ble pengebruken oppgitt til 584 milliarder kroner. I det opprinnelige budsjettet i oktober ble oljepengebruken anslått til 579 milliarder.

Forventer ikke innstramminger

DNB Carnegie forventer at det reviderte budsjettet vil løfte veksten i norsk økonomi med 0,2 prosentpoeng i 2026.

– Vi tror det er liten vilje blant budsjettpartnerne til å finne inndekninger for sine forslag, sier Haugland.

– Vi tror også at det kan komme ytterligere påplussinger som vi så langt ikke har lagt til grunn. Det virker ikke som om det noen stor vilje eller evne til innstramminger.

Sjeføkonom i DNB Carnegie.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) gikk tirsdag ut i E24 med en advarsel om de økonomiske utsiktene etter Iran-krigen. Han var særlig bekymret for to tall:

• En tilsvarende oljekrise som på 70-tallet ville kunne føre til at det tar 11 år før aksjemarkedet henter seg inn igjen, og enda lengre tid før Oljefondets verdi henter seg inn.
• Hvis energikrisen vedvarer er det ifølge IMF risiko for inflasjon på seks prosent, noe som ifølge Stoltenberg også vil påvirke norsk prisstigning og din lommebok.

Dyrere energi får konsekvenser

Iran-krigen har ført til høyere priser på blant annet olje, gass og strøm. Det påvirker både statens inntekter og utgifter.

Stortinget har vedtatt et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene til nesten syv milliarder kroner.

– Mange mener at økte oljeinntekter gir rom for store grep i budsjettet. Men disse inntektene skal være frikoblet fra budsjettet, fordi de går inn i Oljefondet. Slik skal man unngå at statens utgifter må endres i takt med olje- og gassprisene, sier Haugland.

Strømprisene var høyere enn ventet i starten av året. Det har gjort strømstøtten og Norgespris-ordningen dyrere. Her spiller det en rolle at statens inntekter også øker, ifølge Haugland.

– Når det gjelder Norgespris får staten også økte inntekter på grunn av høye strømpriser, så den økte utgiften blir kompensert, sier Haugland.

Venter justert Norgespris neste år

Norgespris ble i fjor beregnet til å koste 9,1 milliarder i 2026, men staten har allerede brukt 8,6 milliarder i løpet av årets tre første måneder.

Bakteppet var kaldere vær enn vanlig. I tillegg bidro kanskje Iran-krigen til 25 prosent høyere priser enn vanlig, ifølge strømanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

– Før vinteren kom hadde det nok vært overraskende, for prisene endte ganske høyt. Men dette er innenfor det man kunne forvente, i et kraftsystem som er 100 prosent væravhengig, sier han.

Lilleholt har tidligere anslått at Norgespris kan koste staten 18 milliarder kroner i år, om lag det dobbelte av det regjeringen har lagt til grunn.

– Tror du fortsatt det?

– Ja, prisutsiktene har ikke endret seg veldig mye i det siste, sier han.

– Men dette vil avhenge av vær og vind. Markedet tror så langt på priser i Sør-Norge på rundt en krone kilowattimen for resten av året, sier han.

Norgespris er på 40 øre kilowattimen, eller rundt én krone og oppover når man regner med avgifter og nettleie. Dette kan potensielt bli justert opp i 2027.

– Nivået på 40 øre var et rent politisk tilbud, etter at opposisjonen hadde snakket om makspriser på 50 øre. Men vi kan nok ikke vente at Norgespris blir på 40 øre også neste år. Jeg vil tippe at for eksempel 50 øre er et politisk akseptabelt nivå, sier Lilleholt.

Skal normalt bare justeres

– Revidert budsjett skal normalt ikke handle om de store endringene, men om små justeringer, sier Haugland i DNB Carnegie.

Det kan for eksempel være hvis regjeringen hadde et for lavt anslag på inflasjonen i 2026, slik at det må kompenseres med mer penger til kommunesektoren.

– Det er imidlertid ikke tilfelle denne gangen, sier sjeføkonomen.

– Revidert budsjett skal egentlig ikke være en mulighet for nye forhandlinger og det å plusse på mange, store nye tiltak, sier hun.

– Utenkelig at det skal strammes inn

De siste årene har det imidlertid kommet store endringer også i revidert budsjett.

I fjorårets revidert budsjett steg oljepengebruken med hele 82 milliarder.

Det skyldtes særlig en kraftig økning i Ukraina-støtten, men også at det ble satt av mer penger til kommunene. Budsjettenigheten med SV bidro også.

– Vi ser på det som utenkelig at det skal strammes inn i forhandlingene. Det er derimot risiko for at man benytter anledningen til å plusse på enda mer penger for å smøre forhandlingene i Stortinget og hjelpe på forhandlingsklimaet, sier Haugland.

– Men de store tiltakene skal egentlig komme i hovedbudsjettet.