Herold

1. mai tok Færder INP tilbake en seremoni som har vært flyttet.

– Dette monumentet er det historiske minnesmerket som ble reist i 1946, hvor etterlatte kunne sørge og minnes sine døde. I 60–70 år var dette samlingspunktet for etterlatte hvor tårene falt og respekt ble gitt, til de som ga sitt liv for vår frihet, sier Reidar Gulliksen.

– Har stått nakent

Gulliksen forteller om monumentet ved Tjøme kirke. Etter hvert ble det nemlig ikke her folk har vært samlet til arrangement og kransenedleggelse på frigjøringsdagen.

– Nei, i de senere år har dette monumentet blitt stående nakent på selve frigjøringsdagen, hvor kransenedleggelse og seremoni ble flyttet til to andre lokasjoner på Tjøme.

Han viser til minnemarkering ved støtten over falne fra Milorg på Haug som har historielaget har, samt på Torås fort, der Færder kommune har sitt offisielle minnearrangement.

– En relativt ny tradisjon, og som er slått sammen med å hedre våre veteraner. Frigjøringsdagen 8. mai ble i 2011 slått sammen med veterandagen, for å hedre både våre veteraner fra andre verdenskrig, og våre veteraner fra internasjonale operasjoner. Vi skal ikke glemme å hedre våre falne som ga sitt liv for vår frihet under andre verdenskrig, de som risikerte sitt liv gjennom motstandskamp og overlevde, eller å vise takknemlighet til de etterlatte.

– Trist endring av lokal tradisjon

Gulliksen og resten av Færder INP var ikke helt tilfredse med endringen, og i år tok de fatt i saken selv.

– Færder INP syntes dette var en trist endring av lokal tradisjon, og har i år sørget for en verdig og respektfull seremoni med kransenedleggelse, på vårt tradisjonelle minnesmerke over våre falne på selve frigjøringsdagen. Dette har også dype røtter i identitet og respekt. Enkelte ting kan ikke flyttes uten at man mister noe av historien, hensikten, respekten og hvordan man identifiserer seg med de lokale tradisjoner, mener Gulliksen. – Vi mener det er fantastisk med flere minnemarkeringer på frigjøringsdagen.

– Skal verdsette lokale tradisjoner

Dermed har medlemmene av partiet gjenopptatt tradisjonen med kransenedleggelse på frigjøringsdagen ved det historiske minnesmerket over de falne fra Tjøme under andre verdenskrig.

Det har de planer om å fortsette med.

– Ja, grunnen til at Færder INP har gjenopptatt tradisjonen med kransenedleggelse på vårt historiske minnemonument på selve frigjøringsdagen, er å videreføre tradisjonen med respekt for historien. Vi mener at vi skal verdsette de lokale tradisjonene, som skaper den lokale identiteten. Etter kommunesammenslåingen, er lokale tradisjoner og lokalsamfunn under press. Vi mener det fremdeles er viktig å dyrke tilhørighet og identitet som tjømlinger, hvasserlendinger og nøttlendinger, selv om vi nå alle bor i Færder kommune. Vi skal bygge nye tradisjoner sammen, men ikke på bekostning av våre gamle tradisjoner. Så Færder INP vil for fremtiden sørge for seremoni og kransenedleggelse på frigjøringsdagen 8. mai, ved vårt historiske minnesmerke over Tjømes falne under annen verdenskrig, lover Gulliksen.