Herold

Sykehjemmene i Slagen, Marie Treschow og Maribu, med 84 plasser, er vedtatt lagt ned, og nå er det klart hva som skal skje og når, etter en lang og utålmodig ventetid for ansatte, beboere og pårørende.

Tidligere var det vedtatt å skulle stenge dørene i juni 2028, så ble det endret til juni 2027. Derfor var overraskelsen stor da det nå er kommet beskjed om at Marie Treschow stenger 1. september 2026! Alle 38 beboere der skal flyttes andre steder. På Maribu skal driften fortsette litt til, men med en stadig nedtrapping og avvikling innen 1. desember 2027.

Tønsberg kommune vil ikke inngå ny kontrakt med Lovisenberg. Det er bestemt at for å spare penger skal dekningsgraden for sykehjemsplasser kuttes drastisk. I stedet for å være den som andre kommuner med lavere dekningsgrad kan strekke seg etter, kutter de i Tønsberg.

Nå blir det gradvis færre plasser på sykehjemmene

Når det gjelder Lovisenberg så er det stor forståelse for, siden kommunen har sagt opp avtalen, at Lovisenberg må gjøre det som er best for både ansatte, beboere og ikke minst driften i den tiden som gjenstår.

Men hvor er verdigheten, Tønsberg kommune? Hva med den? Og hva med medbestemmelsesretten vi har som mennesker til hvor vi vil bo og hvordan vi vil bo? Tydeligvis er man rettsløs når man blir gammel og syk, man må bare finne seg i å bli skaltet og valtet med. Det er mange som er sinte og redde nå. Av alltid å måtte finne seg i. Det er bare trist og helt uforståelig.

Vanskeligere å få sykehjemsplass i Tønsberg

Hvor skal de bo?

Det er kommunen som bestemmer hvor du skal bo fordi det er de som har bestemt hvor sykehjemmene skal bygges. Da bør kommunen ha sykehjem også i Slagen.

Tønsberg kommune fjerner sykehjemsplasser i et av Tønsbergs mest befolkede områder samtidig som det gis tillatelse til nye store boligprosjekter i Slagen med leiligheter som stort sett de på 60+ kjøper. Hvor skal alle disse bo når de blir syke og trenger en sykehjemsplass?

Stenger 18 langtidsplasser på Hogsnes helsehus

Pårørende – hva med dem? Vil de kunne følge opp sine dersom de blir flyttet fra Slagen til f.eks. Hogsnes eller Re Helsehus? Ikke alle har bil. Er det tilgang til direktebusser fra Slagen til helsehusene? Vil det bli en stor belastning for pårørende å skulle dra på besøk til sine som sitter og venter? Mange pårørende er allerede slitne etter altfor mange pårørendeoppgaver gjennom mange år.

Har kommunen snakket med disse? Nei, ikke meg bekjent. Heller ikke med beboerne. Både beboere og pårørende føler seg maktesløse og tråkket på.

Fra en beboer: Å få denne beskjeden om så snarlig nedleggelse var ekstremt ille – kan vi ikke bare bli gitt en pille fra kommunen i stedet?

Kommunen sparte millioner, pårørende reagerer: – Vondt å snakke om

Klarer ikke, orker ikke

Tønsberg kommunes administrasjon sier de har god nok kapasitet ved de kommunale sykehjemmene. Det blir et stort antall flere eldre og syke i årene som kommer, hvor skal de bo?

Omsorgsleiligheter mener kommunen er bedre, hvor man enten klarer seg selv, at man får noe hjelp, eller døgnbemanning. Men veldig mange eldre klarer ikke eller orker ikke lenger å tenke på hva de skal ha til middag, hvordan skal jeg få handlet inn mat, hvordan skal jeg orke å betale regningene, hvordan for alt mulig som skjer i livet. Det er stor engstelse for ikke å greie de «vanlige» tingene, de blir slitne og deprimerte.

La oss få den hele og fulle sannhet!

Mange i denne gruppen eldre ønsker ikke leilighet, de ønsker bare å bli tatt vare på nesten uansett hvordan de bor. De vil slippe å engste seg for alle gjøremål som nå virker uoverkommelig. De vil ha trygghet, hjelp til medisiner, sosialt fellesskap og noen som kan gi dem den omsorgen de har behov for. Nærhet og hudkontakt. Smil. Ha dør til egen boenhet på gløtt og føle tryggheten ved lyder fra mennesker. Men de vil være med på å bestemme HVOR de skal bo.

Bor man i omsorgsleilighet – hvem kan hente deg til mat eller aktiviteter om man ikke greier det selv, om dette f. eks ligger de få skritt unna, akkurat din boenhet, som du ikke lenger klarer å gå selv? Det burde vært flere gamlehjem/sykehjem – ikke færre.

Låve foran eldreomsorg!

Arbeidsplasser tapt

Beboerne mister sitt hjem. De fine ansatte mister arbeidsplassene sine. For de eldre går dette sikkert fint, er det sikkert mange som tenker. Men en endring som dette kan få fatale følger. Når man er syk og gammel (nødvendigvis ikke dement), så er endringer som nytt sted, nytt rom (selv internt på bygget), nytt personale og ny beboergruppe vanskelig å håndtere. Husk det!

Igjen: Dette er bare usigelig vondt og trist.

Tapt kulturmiljø eller vellykket integrasjon?

Til slutt: Hva vil skje med Marie Treschow og dens tomt etter nedleggelsen? Vil kommunen ha et nytt Husøy, Jarlsø eller Kaldnes, eller vil de ha guts nok til å nedlegge byggeforbud og beholde parken for allmennheten? Det er jo tross alt i 100 meterbeltet.

Det kan være nyttig å minne om «Forskrift om en verdig eldreomsorg» (verdighetsgarantien), hvor man bl.a. kan lese at «Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett».