Herold

Det finnes folk i Norge som går på jobb hver eneste dag med kroppen som arbeidsverktøy. Folk som løfter, bærer, vrir, håndterer tunge situasjoner og står i belastninger som er en del av selve yrket. Sjåfører. Lagerarbeidere. Helsearbeidere. Tømrere. Politifolk. Arbeidsfolk som holder samfunnet i gang.

Som en som har jobbet i transport- og logistikkbransjen hele livet, både som lagermedarbeider og sjåfør, og vært tillitsvalgt i over 30 år, vet jeg hvordan belastningene i arbeidslivet faktisk ser ut. Jeg vet hvordan kroppen slites over tid. Og jeg vet hvor hardt det oppleves når folk blir skadet på jobb, men likevel må kjempe mot systemet for å få det anerkjent som yrkesskade.

Derfor er det viktig at Arbeiderparti-regjeringen nå foreslår de største endringene i yrkesskaderegelverket på over 30 år.

I dag må en arbeidsulykke være uventet eller medføre en usedvanlig belastning for at man skal ha krav på yrkesskadeerstatning. Det har ført til at mange i risikofylte yrker har hatt vanskeligere for å få erstatning nettopp fordi belastningene anses som en normal del av jobben.

Det ønsker regjeringen nå å endre.

I stedet for at det avgjørende skal være om belastningen var usedvanlig, skal man se på risikoen som ligger i selve arbeidet eller på arbeidsplassen. Det er et viktig og nødvendig skifte.

For det kan ikke være sånn at folk i yrker med høy risiko skal ha dårligere vern enn andre arbeidstakere.

Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi trygghet og rett til erstatning. Det gjelder også når belastningen oppstår i arbeid som i utgangspunktet er fysisk krevende eller risikofylt.

Dette vil bety mye for mange arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren, bygg- og anleggsbransjen og yrker med mye trening og øvelse, som beredskapsyrkene. Regjeringen peker også på at dagens regelverk har gjort at flere yrkesgrupper har måttet få egne særordninger for å sikre ansatte vern ved skader på jobb.

Det er et tydelig signal om at regelverket ikke har vært godt nok tilpasset arbeidslivet slik det faktisk ser ut.

Forslaget innebærer fortsatt at det må være en plutselig ytre hendelse eller en konkret tidsbegrenset belastning. Men det avgjørende skal være om hendelsen er et utslag av risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen som ikke er helt bagatellmessig.

Det er en viktig modernisering av et regelverk som altfor lenge har vært utdatert.

Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden ved yrkessykdommer i folketrygdloven. Det betyr i praksis et sterkere vern for arbeidstakeren når sykdom og relevant yrkeseksponering er dokumentert.

For meg handler dette om noe grunnleggende.

Folk som blir skadet eller syke på grunn av jobben sin skal møtes med trygghet, ikke mistillit. Arbeidsfolk som bruker kroppen gjennom et langt yrkesliv, skal vite at fellesskapet stiller opp når skaden skjer.

Rettferdig erstatning for folk som skader seg på jobb har alltid vært en viktig kampsak for arbeiderbevegelsen. Nå tar Arbeiderparti-regjeringen et viktig steg videre for å tilpasse regelverket til dagens arbeidsliv.

Det er både nødvendig og på overtid.