Spetalen i full rentekrig
Plus
Det er full ordkrig blant toneangivende økonomer om hvem som har skylden for de økende rentene i Norge.
Øystein Stray Spetalen leverte en bredside mot regjeringen da Norges Bank økte styringsrenten fra 4,0 til 4,25 prosent før helgen og hevdet at «Jonas Gahr Støre tømmer folks lommebøker».
– Sløsing på aktiv næringspolitikk som batterier, havvind og hydrogen, milliarder til et korrupt Ukraina, bistand som dessverre ikke går til de trengende og enorme skatteøkninger til nordmenn. Dette gir seg nå utslag i en rente på 4,25 prosent, tordnet han og viste til at Sverige har en vesentlig lavere styringsrente (1,75 prosent) og «enormt med nyskapning».
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=91573
Øystein Stray Spetalen vs. Harald Magnus Andreassen
Utspillet er søndag igjen gjengitt i Finansavisen, der sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets sier rentedebatten i Norge er frakoblet virkeligheten.
– Det er ganske betydelige forskjeller i økonomiene våre. Arbeidsledigheten i Sverige er langt høyere, lønnsveksten lavere og realinntektene svakere, sier sjeføkonomen til avisen og gjentar sitt poeng når Nettavisen er i kontakt med ham sent søndag kveld.
Biografi Harald Magnus Andreassen
Det får Øystein Stray Spetalen til å fyre på alle sylindre.
– Blindern-økonomen Harald Magnus Andreassen sine økonomiske påstander stemmer sjelden med kart og terreng. Det hjelper ikke å slenge ut tall som lav arbeidsløshet i Norge i forhold til Sverige, da tellemetoden er forskjellig. Norge har 730.000 på Nav som ikke inngår i arbeidsledighetstallene på samme tellemetode i Sverige, kontrer han.
– Jeg ville gjort som Spetalen
Flatt batteri ga smell
Andreassen kritiserer også Spetalen for hans påstand om at overføringer til Ukraina og batterisatsingen Morrow er inflasjonsdrivende og setter press på Norges Banks rentefastsettelse.
Det norske fellesskapet har tapt minst 2,6 milliarder kroner på konkursen i Morrow, ifølge beregninger Finansavisen har gjort. – Det er en pølse i slaktetida, sier Andreassen til Nettavisen om beløpet, ved at han mener det ikke har påvirkning på inflasjonen og rentefastsettelsen.
Spetalen ser det som alt annet enn en sånn pølse.
– Når staten gir 85 milliarder kroner til Ukraina, bygger et regjeringskvartal til over 50 milliarder og taper nye milliarder i batterisatsinger, må de pengene hentes fra et sted. De kommer ikke fra Oljefondet og da betyr det skatteøkninger. 50 milliarder til et regjeringskvartal er 10 000 kroner per nordmann, etter skatt. 85 milliarder til Ukraina er 17 000 kroner etter skatt per nordmann, 68 000 kroner per gjennomsnittsfamilie på fire personer, sier han til Nettavisen.
– Noen vil kalle støtte til Ukraina for investering i egen sikkerhet?
– Da bør vi heller investere de pengene i egen våpenproduksjon, i droneteknologi, som styrker vårt eget forsvar og vår egen sikkerhet. Og så gi våpen, ikke penger, til Ukraina.
Populære videoer