Derfor blir Ringerike alltid nedprioritert
Plus
â I et system som belĂžnner synlighet og volum, taper mindre regioner â uansett hvor gode argumentene er, skriver Roger Larsen.
Det er ikke en tilfeldighet at Nedre Buskerud prioriteres igjen og igjen, mens Ringeriksregionen settes pĂ„ vent. Forklaringen er enkel â og ubehagelig: Politikk fĂžlger folk, stemmer og makt.
Der det bor flest mennesker, finnes flest velgere. Der finnes ogsĂ„ flest mandater, mest medietrykk og stĂžrst gevinst ved gjenvalg. I et system som belĂžnner synlighet og volum, taper mindre regioner â uansett hvor gode argumentene er.
Nedre Buskerud passer perfekt inn i statlige modeller for byutvikling, kollektivsatsing og klimapolitikk. Ringerike passer dÄrligere. Resultatet er at prosjekter her omtales som «viktige pÄ sikt», men skyves Är etter Är.
Dette handler ikke om mangel pÄ behov eller potensial. Ringerike mangler ikke prosjekter. Vi mangler gjennomslag. Mens Nedre Buskerud framstÄr samordnet og pÄgÄende, blir Ringerike fragmentert og lett Ä overse.
Dette er et systemproblem. Men konsekvensen er konkret: svekket utvikling, tapte muligheter og stadig stĂžrre avstand mellom regionene.
Skal Ringerike prioriteres, mÄ regionen bli umulig Ä ignorere. Det krever én tydelig stemme, kontinuerlig press og vilje til Ä utfordre en politisk logikk som lenge har favorisert de stÞrste.
SĂ„ lenge politikken fĂžrst og fremst belĂžnner gjenvalg, vil Ringerike stĂ„ bakerst i kĂžen â med mindre vi selv endrer spillereglene.