Herold

Kommentar til innlegget fra Tom Helge Rønning, administrerende direktør i Sykehuset Telemark HF

Innlegget i VTB og RA fra administrerende direktør i Sykehuset Telemark HF, Tom Helge Rønning, er kanskje det tydeligste dokumentet vi har fått så langt på hvordan følgetjenesten i Tinn har vært utsatt for en styrt og villet avvikling, slik innbyggerne har varslet om.

Rønning skriver at Sykehuset Telemark allerede i mars 2025 valgte å si opp avtalen med Tinn fordi de ikke lenger anså løsningen som bærekraftig.

Rønning sier til Rjukan Arbeiderblad 08.03.24 :

Vi vil minne om Helsedirektoratets retningslinje knyttet til dette. I punkt 3 skriver direktoratet at Helseforetakene skal sørge for at det organiseres en døgnkontinuerlig vaktberedskap og en følgetjeneste for gravide og fødende med mer enn 1,5 timers reisevei fra hjemmet til fødeinstitusjonen, med mindre alternative løsninger er etablert.

Dette er selvsagt Sykehuset Telemark fullt ut klar over, dette ansvaret har vi, og har ingen intensjon om å endre på dette. Det er ingen grunn til å skape utrygghet knyttet til følgetjenesten, her har sykehuset et «sørge for» ansvar både for gravide og fødende i Tinn kommune og for alle gravide og fødende som bor i kommuner med reisevei på over 1,5 time.

Det gjør denne saken langt mer alvorlig enn bare en diskusjon om organisering av jordmortjenester. Dette handler om hvordan makt utøves i skjæringspunktet kommunene og STHF.

For når direktøren i STHF offentlig skriver at Vinjes politiske vedtak bygger på «feil grunnlag», er det tydelig at han ikke respekterer demokratiske prosesser i en kommune.

Det mest alvorlige avsnittet i hele innlegget kommer mot slutten, når Rønning skriver at oppsigelsen fra Vinje kan føre til dårligere tjenester for alle gravide i Vest-Telemark.

Dette kan ikke oppfattes som noe annet en trussel når Rønning uttaler at: dersom kommunen ikke godtar modellen, kan hele ordningen avvikles.

STHF /Rønning definerer i innlegget faglig og juridisk begrunnet bekymring som emosjonelle reaksjoner, samtidig som deres egne organisatoriske valg fremstilles som nøytrale og objektive fakta, mens han fortier at dette er rettigheter og plikter som helseforetaket er satt til å ivareta.

Rønning presterer å framstille dagens løsning som trygg, helhetlig og faglig robust, men det han beskriver, er en tjeneste uten jordmorberedskap i Tinn. Han beskriver en modell som ikke er forenlig med lovverket. Følgetjeneste innebærer jordmor eller lege med spesialkompetanse på fødsel, dette kan ikke erstattes av ambulansepersonell eller legevaktpersonell.

Det reageres også kraftig på administrasjonens rolle gjennom hele prosessen.

Det bekreftes i denne saken det innbyggere og politikere fått inntrykk av, at viktige avgjørelser er tatt før sakene kom til politisk behandling. Avtaler er utviklet administrativt. Strukturer er bygget opp før offentlig debatt.

Når økonomi trumfer lovverket - blir de gravide i distriktene rettsløse.

Dette skaper en alvorlig tillitskrise at kommunedirektører representerer Sykehuset Telemark HF og ikke egne innbyggere. De er ansatt for å ivareta kommunenes interesser og følge opp de vedtakene de folkevalgte gjør. Når innbyggerne og da spesielt brukerne ser at kommunens administrasjon heller spiller på lag med STHF svekkes tilliten til hele systemet.

Helseministeren har fått utallige henvendelser om situasjonen i Tinn, men tar det ikke til etterretning bare gjentar helseforetakets ord. Samtidig har Statsforvalteren mottatt varsler og bekymringsmeldinger, men gitt uttrykk for at det ikke gripes inn før det foreligger konkrete hendelser eller dokumentert svikt. Jordmorforbundet uttrykker støtte og forståelse i samtaler, men uten at det fører til tydelige offentlige reaksjoner mot utviklingen.

Når kontrollorganene svikter ved akseptere at Sykehuset Telemark HF ikke følger lovpålagte krav til forsvarlig fødselsomsorg.

Hvem er det egentlig da som beskytter pasientene og sørger for at lovverket følges?