Herold

Altfor ofte når vi snakker om dyrtid eller lønnsoppgjør i dette landet, kommer politikerne trekkende med eksempelet på hva en sykepleier skal greie seg på, som en slags «gjennomsnittslønn» på cirka 600.000 kroner i året, særlig når utfordringen med å komme seg inn på boligmarkedet diskuteres.

Bolig er vanskelig å kjøpe med en inntekt, selv i denne størrelsesorden. I tillegg løftes kjernefamilienes utfordringer fram – gjerne en familie med to voksne og to barn, selv om disse har to inntekter å leve og bo for.

Sjelden bruker politikerne pensjonister eller aleneboende som eksempler, enda de ofte kommer langt dårligere ut enn en sykepleier eller husholdninger med to inntekter. Mange pensjonister eller uføre har en pensjon på rundt 300.000 kroner. Det er ikke mye i dagens dyre Norge. I tillegg er de kanskje alene i husholdningen. Selv om mange aleneboende kan tjene godt, står de allikevel igjen med alle de faste utgiftene selv, som bolig- og studielån, strøm og mat som det aller nødvendigste. Og selv om man i Norge lever rimelig nøkternt, koster det ganske mange tusen kroner per måned for å dekke basisbehovene.

Aleneboende, både yrkesaktive, pensjonister, trygdede og unge uføre har i tillegg til dette, utgifter til forsikringer, klær, eventuelt bil, nettavis, tannlege, telefon og pc, for å nevne noe. Da blir det ikke mye til overs å leve av – til ferie, spise ute av og til, ny mobil, pc og skriver, som vi er pålagt å ha og bruke i dagens samfunn.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå for 2024 besto 40,8 prosent av husholdningene i Norge av en person, ved årsskiftet 24/25 bodde 1.067.700 – hver femte person alene! Likevel hører vi aldri om hvilke utfordringer denne gruppen har når alle priser på boliger, varer og tjenester stiger som nå – ikke minst boligrentene, om man da har vært så heldig og fått innpass på boligmarkedet. Samtidig er det provoserende at bankene håver inn penger på renter og gnir seg i hendene over overskuddet, mens mange ikke vet hvordan de skal få betalt regningene sine.

Hvorfor må lønningene stige hvert år, nå det er med på å dra prisene og forbruket opp? Kan vi ikke fryse lønninger en periode? Og hvorfor er ikke politikerne mer opptatt av boligmarkedet? Bolig utgjør den tyngste utgiften i folks hverdag. Staten burde bygge leiligheter det gikk an å leie til en overkommelig pris, eller bygge statlige blokker/rekkehus med faste priser, slik at det ikke stadig blir dyrere, både å etablere seg og greie å betale renter og avdrag.

Nylig ble leiligheten til en bekjent på Fornebu i Oslo taksert til 6.250.000 kroner for 49 kvardatmeter! Bygget av OBOS (Oslo bolig- og sparelag) som i sin tid hadde som mål å bygge boliger alle skulle ha en mulighet for å kjøpe, selv på en inntekt. Slik er det tydeligvis ikke lenger, nå er det å tjene penger målet, også for boligbyggelagene. Priser som dette er helt hinsides all fornuft, men ingen prøver å gjøre noe med det.

Politikerne er ganske tause når det gjelder å legge frem planer på hvordan «folk flest» skal få mulighet for et godt sted å bo, til en pris de kan håndtere.

Det er noe som ikke stemmer lenger når jeg hører «rikingene» snakke om moderasjon. Jeg tror ikke de har den fjerneste anelse om hvordan det er for mange i nevnte grupper å skulle dekke utgiftene sine med pensjon, trygd eller få selvhusholdningsregnskapet sitt til å gå opp.

For «hvermansen» er vel ikke prisen på bensin og diesel det som er avgjørende (selv om jeg forstår at det er viktig for næringsliv, bønder og transport), men renter på boliglån, leieutgifter på bolig, mat og strøm. Men det er bensinprisen som blir det store diskusjonstemaet i offentlige debatter, ikke rentene eller boligpolitikken.

Både forhandlere i lønnsoppgjøret og bankene snakker alltid om «folk flest», at de vil få bedre råd. Jeg trodde jeg hørte til den gruppen, men har ikke merket noe til det, snarere tvert imot. Hvorfor kan ikke alle få bedre råd etter et lønnsoppgjør, ikke bare folk flest? Det er like dyrt å leve for alle, særlig for de med kun en inntekt i husholdningen.

Det burde ikke være vanskelig å gi lavtlønte/pensjonister/aleneboende under en viss inntekt, lavere skatt eller større fradrag i skatteoppgjøret. Det er kun et spørsmål om politisk vilje og noen «dråper»fra oljefondet