Herold

Jeg er sjøsame fra sørsiden av Varangerfjorden, ikke langt fra Byluft. Når jeg går inn i Helmer Losoas «Sjøsamiske samlinger», går jeg ikke bare inn i et museum – jeg går inn i vår historie. Jeg ser igjen min far som sitter og bøter garn, jeg kjenner igjen redskaper og får plutselig levende minner om hvordan vi hadde det. Minner som holder på å forsvinne.

Dette er ikke bare en samling gjenstander. Det er dokumentasjon av et levd liv. For oss som har vokst opp med dette, og for kommende generasjoner, er dette et av få steder der vår kultur kan oppleves konkret – ikke bare fortelles om, men vises fram slik den var.

Et uerstattelig kulturarbeid

Samlingen er bygget opp gjennom mer enn 30 år av Helmer Losoa, med egne midler og en betydelig personlig innsats. Dette er et livsverk av stor verdi – ikke bare lokalt, men også nasjonalt og internasjonalt. Samlingen er besøkt av skoleklasser, fagmiljøer og gjester fra flere land, og har fått bred omtale i media.

Det er enighet om verdien av dette arbeidet. Sametinget, Nesseby kommune og Varanger Samiske Museum ble enige om en løsning der samlingen skulle overtas og bevares. Alle ønsker å bevare samlingen nettopp fordi den er unik og utfyller den eksisterende samiske kulturarven i museet.

Et spørsmål om politisk prioritering

Til tross for denne enigheten har prosessen stoppet opp. Sametinget skulle bevilge midler til utvidelse av Varanger Samiske Museum. Overtakelsen skulle etter planen skjedd i fjor, men manglende budsjettprioritering hos Sametinget har ført til stillstand.

Dette er ikke lenger et spørsmål om utredning eller avklaringer. Det er et spørsmål om prioritering. Når en ferdigforhandlet løsning ikke gjennomføres, er det et politisk ansvar. Det forventes nå at Sametinget følger opp sine egne lovnader og sikrer finansiering, slik at samlingen kan tas imot og bevares på en forsvarlig måte.

Samtidig har Nesseby kommune også et ansvar for å bidra til framdrift i saken. Tiden for å avvente er over.

Tidsaspektet kan ikke ignoreres

Helmer Losoa er i dag 87 år. Han har viet tre tiår av sitt liv til å samle, dokumentere og bevare denne kulturarven, med et klart ønske om at den skal bestå samlet for ettertiden. Det er rimelig at han nå får klarhet i hva som skal skje med hans livsverk – mens han fortsatt har mulighet til å oppleve det.

I mellomtiden går tiden. Uten nødvendig oppfølging, vedlikehold og en plan for videre drift, øker risikoen for forvitring, skade og i verste fall tap av uerstattelige kulturverdier.

Behov for konkrete svar og handling

På bakgrunn av dette er det nødvendig å stille følgende spørsmål til Nesseby kommune:

- Hvilken konkret plan har kommunen for kjøp og overtakelse av de sjøsamiske samlinger?

- Har kommunen en plan for drift, vedlikehold og faglig ivaretakelse av samlingen?

Dette handler ikke bare om kulturpolitikk. Det handler om respekt for et menneske som har brukt sitt liv på å ta vare på vår felles historie. Helmer Losoa har mottatt anerkjennelse og ros fra både nasjonale og internasjonale miljøer. Nå er tiden inne for å omsette denne anerkjennelsen til handling.

For hva er det vi egentlig sier hvis vi ikke får dette til? Vi sier at vi anerkjenner verdien – men ikke prioriterer den. Vi sier at vi vil bevare kulturarven – men ikke når det krever tydelige valg, ansvar og handling. I praksis signaliserer vi at denne delen av vår felles historie kan vente, eller i verste fall gå tapt.

Dette handler i bunn og grunn om prioritering. Om vilje til å omsette gode intensjoner til konkrete beslutninger. Om evne til å samarbeide effektivt når det virkelig gjelder.

Derfor er henstillingen klar: Kommune og Sameting må nå ta et felles ansvar for å finne en løsning på kjøp av de sjøsamiske samlingene i Byluft. Prosessen må løftes, forenkles og prioriteres.