Herold

Årets vinterfiske etter torsk ble preget av rekordhøye priser til fisker og rekordhøye fangstinntekter, men også lite fisk som følge av svært lave torskekvoter.

Tall fra Norges Råfisklag viser at førstehåndsprisen på fersk torsk var rekordhøy under årets vinterfiske i Nord-Norge. De høye prisene sikret også rekordhøye fangstinntekter til fiskeflåten, til tross for en betydelig kvotenedgang. Langt tøffere var det for fiskeindustrien, som slet med lave kvoter og stor råstoffkonkurranse som følge av overkapasitet på land.

Pris

Torskeprisen var rekordhøy under årets vinterfiske. Snittprisen på fersk, sløyd og hodekappet torsk var 99 kroner per kilo, en økning på 32 prosent sammenlignet med i fjor vinter. Torskeprisen steg både i februar og mars etter at prisen åpnet på 94 kroner per kilo i januar. I mars passerte snittprisen på månedsnivå for første gang 100 kroner per kilo.

Fordi majoriteten av torsken eksporteres til Europa, har kronekursen mot euro stor betydning for prisene i verdikjeden. De siste 10 vintrene har en euro i snitt kostet 10,3 kroner, mot 11,3 kroner i vinter. Krona var derfor svakere mot euro enn hva snittet har vært de siste 10 årene. Sammenlignet med vinterfisket i fjor styrket imidlertid krona seg med tre prosent mot euro. Kronestyrkingen på nærmere 9 prosent hittil i år, rammer først og fremst produsentene av saltfisk, klippfisk og tørrfisk med fisk på lager, og særlig aktørene som ikke har sikret valutakursen.

Råfisklagets rolle i økt norsk verdiskapning

Mengde og verdi

Målt i mengde rund vekt ble det landet 73 054 tonn fersk torsk under årets vinterfiske, det tilsvarer rundt halvparten av årets kvote. Fangstvolumet var det laveste etter tusenårsskiftet. Årsakene til de lave torskekvotene er en svak gytebestand og moderat rekruttering. Verdien av vinterfisket ble 4,8 milliarder kroner, en økning på 13 prosent fra i fjor. Aldri før har verdien vært høyere. Verdien økte til tross for kvotenedgangen på 16 prosent. Dermed slo man den tidligere bestenoteringen fra 2023, da det ble fisket torsk for 4,4 milliarder norske kroner. Høye priser sikret dermed en rekordsesong for fiskerne, målt i pris per kilo og fangstverdi.

Eksport hittil i år

Hva skjedde med torsken som ble fanget i vinter? Målt i mengde produktvekt har torskeeksporten falt med 28 prosent hittil i år. Det skjer fordi en større andelen av torsken foredles før eksport. I takt med kvotenedgangen fortsetter utviklingen med at en stadig større andel av fisken går til konvensjonell sektor.

Hva med de ulike produktkategoriene av torsk?Hittil i år har eksporten av fersk torsk falt med 23 prosent. Nedgangen er større enn kvotenedgangen fordi en mindre andel av den ferske torsken «forsvinner» til utenlandsk foredlingsindustri. I tillegg antyder det at flere forbrukere i ferskmarkedet faller av på dagens prisnivå. Eksporten av skreimerket torsk har også falt mer enn kvoten, delvis fordi eksporten av fersk oppdrettstorsk har økt. Hittil i år har eksporten av fersk torskefilet falt med 20 prosent. Dermed fortsetter nedgangen i eksporten av fersk filet. Eksporten av fryst filet er mer stabil og faller med 8 prosent.

Den store «vinneren» hittil i år er klippfisk. Målt i mengde er klippfiskeksporten omtrent identisk med i fjor, til tross for kvotenedgangen. Verdien har økt med 25 prosent. Kategorien forsvarer høye råstoffpriser fordi den har en sterk posisjon i markedet, og fordi mye av konsumet skjer i forbindelse med religiøse høytider som jul og påske. Likeledes har klippfisk-produsentene større råvarefleksibilitet enn mange andre aktører, siden de kan bruke både ferskt og fryst råstoff i produksjonen. Spørsmålet er imidlertid om portugisiske forbruker over tid vil akseptere prisøkningen som er nødvendig for å forsvare vinterens førstehåndspriser? Nedgangen i tørrfiskeksporten er identisk med kvotenedgangen, men fordi majoriteten av torsken som er hengt på hjell i vinter ikke blir eksportert før til høsten, er det for tidlig å trekke bastante konklusjoner på vegne av tørrfisken.

Lave kvoter bidro til stor konkurranse om torsken. Samtidig forteller prisen om stor betalingsvilje for torsken nedstrøms i verdikjeden i perioder med begrenset tilbud. Dagens prisbilde styrker derfor tidligere funn om en signifikant sammenheng mellom prisen på og tilbudet av torsk. Mens fiskerne fikk et rekordår som følge av høye priser, fikk fiskeindustrien det langt tøffere fordi det var færre kilo å dele de faste kostnadene på.

Overkapasiteten på landhar også satt marginene under press. Samtidig er det krevende å flytte prisøkningen til fisker over på kundene nedstrøms i verdikjeden. Mange på land vil derfor få et svakere økonomisk resultat i år enn i fjor. Skulle de lave kvotene fortsette, vil flere måtte legge ned driften eller gå konkurs. Det vil føre til en ytterligere strukturering på land. Det vil kunne redusere konkurransen på første hånd og ha en negativ effekt på førstehåndsprisen på sikt. På lang sikt må imidlertid alle leddene i verdikjeden tjene penger for at prisen skal være bærekraftig.

De rekordhøye prisene berget vinterfisket for fiskerne og fartøyeierne. Langt tøffere ble det for fiskeindustrien som slet med høye priser og lite torsk. Hvor tøft det ble, vet vi ikke før all fisken er solgt i løpet av fjerde kvartal i år.