Herold

Vil Nordkalottfolket tilbake til en ordning der reindriften må tilpasse seg ethvert inngrep i beiteområdene?

I forbindelse med den svenske politikeren Ebba Busch sine uttalelser om reindrift, så har Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket (NKF) ytret til NRK (8. mai 2026) at reindriften har for stor makt, og dermed hindrer samfunnsutvikling.

Uttalelsene og holdningene er problematiske ikke bare for reindriften, men også for øvrige samiske interesser, fordi man har tar et utgangspunkt om at samiske interesser må vike for utbygging som blir påstått at kommer samfunnet til gode.

Med et slikt utgangpunkt så er man tilbake til det som tidligere ble kalt for tålt bruk, det vil si at reindriften i utgangspunktet ikke hadde beiterettigheter, eller at den var så svak at den måtte vike for andre rettigheter, spesielt i utbyggingssaker. Med utgangpunkt i tålt bruk så har staten fullstendig makt til å fatte de avgjørelser som de selv ønsker, uavhengig av hva ulike samiske interesser måtte mene.

Tålt bruk medførte stor urett for reindriften, der reindriften måtte gi avkall på beiteområder uten at dette ble fullverdig kompensert, med argumentet om at dette var til beste for samfunnets utvikling. Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport har påpekt hvilke konsekvenser dette fikk for reindriften.

Jeg vil påstå at kjernen i Fosen-saken var spørsmålet om samfunnsinteressen, der staten argumenterte for at behovet for fornybar energi hadde forrang mot reindriftsretten. Høyesterett konkluderte med til at en slik argumentasjon som staten fremmet ikke kunne rettferdiggjøre et så stort inngrep, når den kunne true selve grunnlaget for reindrift i området, og dermed kjente vindkraftutbyggingen for ugyldig.

Det jeg undres over er om Nordkalottfolket vil at reindriften skal tilbake til tålt bruk, og at reindriften må tilpasse seg all type inngrep i beiteområdene. Vil NKF tilbake til en situasjon hvor spesielt reindriften er rettsløs i inngrepssaker?

I et demokrati må det finnes en maktbalanse, som den tredelte maktdelingen man har i Norge. Men inn i denne maktbalansen gjelder også rettigheter til innbyggere, at det ikke er utformet lover eller forvaltningspraksis som bryter med grunnleggende menneskerettigheter, og med dette innforstått samiske rettigheter.

Nordkalottfolket sier at de vil redusere reindriftens innflytelse, men hva går dette ut på? Vil de fjerne konsultasjonsretten, en rett som ikke bare er forbeholdt reindrift, men som gir alle samiske interesser rett til å konsultere med den offentlige myndigheten? Er det innsigelsesretten i utbyggingssaker? Dette ligger til Statsforvalteren som foretar en avveining mellom ulike interesser og faglige vurderinger før de fremmer innsigelser i utbyggingssaker. Oftest fremmes det ikke innsigelser, og i hvert fall ikke på vegne av reindriftsinteressen.

Skal reinbeitedistriktenes rolle reduseres, slik at de ikke kan ivareta reindriftsinteressene i distriktet, og ønsker man å legge ned Reindriftsstyret?

Jeg bare lurer på hvordan NKF ønsker at reindriften skal få mindre innflytelse. Det er slik at de nevnte organene skal påse at reindriftsinteressen blir ivaretatt, og at det ikke blir fattet vedtak som bryter grunnleggende rettigheter, inkludert reindriftens beiterett. På den måten er dette med på å ivareta maktbalansen, at man ikke får en stat som har anledning til å overse samiske rettigheter i utbyggingssaker.

Nordkalottfolket ser ut til å verdsette industriutbygging på bekostning av natur. Vedtaket i Finnmark fylkesting om kraftpakken i 2023 er noe Nordkalottfolket støttet, og det som er interessant er at grunnlaget for kraftpakken er at det skal understøtte elektrifiseringen av Melkøya. NKF har med dette støttet opp om store utbygginger fremover, uten å stille spørsmål om hvordan dette påvirker samiske interesser, samtidig som at befolkningen i Nord-Norge må ta regningen med mye høyere strømpriser.

Det er interessant å se at Nordkalottfolket ønsker en samfunnsutvikling som gjør det mye dyrere å bo i Nord-Norge.