Herold

Anders Schanche Rettedal i Norsk Sau og Geit og Erling Gresseth i Tyr er rasende etter statens tilbud til bøndene.

(Nationen): Nå vurderer de å anmelde statsministeren for sosial dumping i fjøset.

Det skal langt mer enn en maihelg med finvær til for å roe gemyttene hos sauetopp Anders Schanche Rettedal og ammekutopp Erling Gresseth etter at staten la fram sitt tilbud til bøndene fredag.

Her er hovudpunkta i tilbudet frå staten til bøndene

Verken beiteslipp på grønt gras, nyfødte lam eller vellykket våronn er nok for å veie opp følelsen av «blodig urettferdighet» i statens tilbud.

– Det er lenge siden jeg har vært så sint. Jeg er faktisk fly forbanna. Dette er ikke et sosialdemokrati verdig, raser Tyr-leder Gresseth.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=91696

Vil ikke være «pariakaste»

Han snakker om de interne inntektsforskjellene i norsk landbruk.

I jordbrukets krav var inntektsutjevning mellom landets bønder en topp prioritet, men i statens tilbud legges det opp til at de som driver med beitedyr, fremdeles skal ha langt lavere inntekt enn andre bønder.

Får staten gjennomslag for sitt tilbud, vil en ammekubonde med 30 mordyr ha en inntekt per årsverk på 278.700 kroner, mens en sauebonde med 86 vinterfôra sauer vil ha en årsverksinntekt på 309.200 kroner.

Jordbruket vil forhandle med staten om jordbruksoppgjeret

– Jeg kan ikke huske et jordbruksoppgjør hvor jeg ikke har vært sint, skuffet, deprimert og gudene vet hva, men dette her … det tar kaka, sukker Gresseth.

Sammen med sauebøndenes leder, Anders Schanche Rettedal, mener han det er på tide å snakke om sosial dumping.

De to mener det er uhørt at de bøndene som i størst grad utnytter de norske ressursene, skal være en «pariakaste».

– Nå er det vanlige folks tur, du liksom! At staten våger å tilby noen 278.700 kroner for å produsere mat, en jobb som krever arbeid 365 dager i året, er en hån. I alle andre sammenhenger hadde dette blitt sett på som sosial dumping. Vi mener dette er såpass dramatisk at vi vurderer å anmelde statsministeren for sosial dumping, sier Gresseth.

Rettedal synes det er skuffende at landbruksminister Sandtrøen ved utallige anledninger har reist rundt og snakket om viktigheten av beitedyra, men svikter når det kommer til stykket.

– I tilbudet har han tydeligvis gjort knefall for statsministeren og miljøministerens synspunkt om at beitedyr er klimaverstinger, sier Rettedahl.

Gresseth utdyper:

– Ifølge Norturas prognoser kommer vi til å importere 18.300 tonn storfekjøtt til kongeriket Norge i år. Folk vil ha biff. Hva slags fjotter er det som tror klimagassutslippene stopper på grensa? Tvert mot vet vi at klimagassutslippene fra norske storfe er lavere enn i mange andre deler av verden, sier Gresseth.

Beitebrukere ville ikke fått familiegjenforening

Schanche Rettedal og Gresseth peker på den pågående debatten om hvor høy inntekt man må ha for å kunne søke om familiegjenforening.

I dag kreves en årsinntekt på 416.500 kroner før skatt for å søke familiegjenforening, men nå mener et flertall på Stortinget at kravet bør økes til 520.000 kroner.

Glad for at sauebøndene løftes: – Det er ikke mer enn vi trenger

– Det må jo være en anerkjennelse av hvor mye det koster å leve i dette landet. Referansebruksberegningene i statens tilbud viser at nesten samtlige bruk med ammeku eller sau ligger under dette. Det er helt uakseptabelt, sier landbrukstoppene.

Staten vil satse på korn

Staten har i sitt tilbud gjort det klart at deres hovedprioritet er å øke selvforsyningen ved å øke kornproduksjonen.

– Jeg har selv sådd 55 dekar korn jeg, men det regner jo to meter i året her på Sør-Vestlandet, så det er ikke sjans i havet at det skal bli menneskemat. Å utnytte graset til å produsere kjøtt fra beitedyr må være et mye bedre grep for å øke selvforsyningen, sier Schanche Rettedal.

Også Gresseth dyrker korn, i tillegg til å ha ammekyr. Han har også investert tosifret millionbeløp i eggproduksjon.

Erling Gresseth satser på oppdrett av høner: Spurte om Donald Trump ville ha

– Enhver vanlig rasjonell bonde ville selvsagt kutta ut de ammekyrne når jeg ser hva jeg tjener på ulike produksjoner, men hva slags selvforsyning blir det hvis vi dropper beitedyra i graslandet Norge?, spør Gresseth.

Han sier det er bra at kornøkonomien styrkes.

– Men det er begrensa hvor vi kan dyrke matkorn i dette landet og det ligger allerede 600.000 tonn bygg til dyrefôr på lager. Det er måte på hvor mye mer selvforsynt vi blir av at enda flere skal dyrke bygg, sier Gresseth.

Beiteentusiast blir kraftfôrbonde: – Jeg kan jo regne

Doble overføringer, lavere selvforsyning

Da staten la fram sitt tilbud poengterte statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset at bevilgningene til jordbruket nesten er doblet fra 2021 til i dag.

– Jada, vi har gått fra 15 til over 30 milliarder kroner i støtte til jordbruket på få år på grunn av enorm kostnadsvekst, likevel er selvforsyningen på rekordlave 34,9 prosent. Er det greit at to av tre dauer i en krigssituasjon? Vi kan faktisk ikke leve av erter og bark og biller, raser Gresseth.

Gresseth og Schanke Rettedal er svært glade for at både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har sagt at det er en hovedprioritet å jevne ut inntektsforskjellene mellom bønder i årets jordbruksoppgjør.

Fra påskelam til påskeegg: – Hadde aldri trodd høner skulle være så moro

De advarer mot å fire på kravene i forhandlingene.

– Å skrive under en avtale som i realiteten legitimerer sosial dumping for de som driver med beitedyr, bør føre til opprør, ikke til underskrevet avtale, sier de to.