Herold

Gjennom Kirkebevaringsfondet ligger det nå et historisk løft til kulturminnefeltet. Med en ramme på 10 milliarder kroner og årlige utbetalinger på rundt 500 millioner, får vi en satsing som gir både forutsigbarhet og langsiktighet. Det er bra. Men penger alene bevarer ikke kirker og kulturminner – det gjør folk.

Skal vi lykkes, må vi samtidig sikre at vi har nok fagfolk med riktig kompetanse. Tradisjonshåndverk er ikke noe som kan vedtas fram; det må læres, praktiseres og utvikles over tid. Derfor er det avgjørende at satsingen følges opp med en tydelig prioritering av kompetansebygging.

Her må fylkeskommunen tenke nytt og tettere samarbeid med næringslivet må på plass. Det er i skolene, verkstedene og på byggeplassene den reelle kompetansen skapes. Bedriftene må involveres aktivt i utviklingen av opplæringsløp, praksisplasser og rekruttering.

For Østfold representerer dette en betydelig mulighet. En byggenæring som allerede er under press, kan få et nytt og viktig bein å stå på gjennom økt satsing på tradisjonshåndverk. Men det skjer ikke av seg selv. Det krever målrettet innsats for flere læreplasser, og ikke minst fleksible ordninger som gjør det mulig for folk i arbeid å videreutvikle sin kompetanse.

Dette handler om mer enn å bevare gamle bygg. Det handler om verdiskaping, om arbeidsplasser og om å gjøre byggenæringen mer robust for framtiden.

Vi har ikke råd til å la denne muligheten gå fra oss. Nå må vi gå fra ord til handling: styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv, øke antallet læreplasser og legge til rette for fleksible utdanningsløp.

Slik kan vi sikre at investeringene i kulturminner ikke bare bevarer fortiden, men også bygger kompetanse og verdier for framtiden.

Jeg har derfor i siste møte i fylkestinget oppfordret hovedutvalg for opplæring og næring til å løfte denne saken høyt på dagsorden – før muligheten glipper.