En stor takk til grunneierne
Plus
Lp-debatten vignett (Ăžverst i alle debattinnlegg)
Atter en gang mĂ„ vi si tydelig ifra: Vindkraft pĂ„ skauen mellom Hof og Hvittingfoss er ikke aktuelt. Likevel opplever vi at energiselskapet Hafslund i samarbeid med Skagerak Kraft â pĂ„ nytt tar kontakt med grunneiere for Ă„ fĂ„ pĂ„ plass avtaler om etablering av vindkraftverk. Dette til tross for at det allerede er gitt et klart nei.
Motstanden i de omkringliggende bygdene er bred. BÄde lokalbefolkningen og de folkevalgte har sagt tydelig nei til vindkraft i LNF-omrÄder. Dette fÞlger blant annet av vedtak i Holmestrand kommunestyre. Det handler om Ä ta vare pÄ naturen, nÊrmiljÞet, livskvaliteten og hjemstedsidentiteten.
NÄr slike henvendelser stadig gjentas, oppleves det som et tydelig standpunkt ikke blir respektert og mangel pÄ respekt for lokaldemokratiet. Presset mot enkelte grunneier mÄ betegnes som betydelig, og de fÄr beskjed om Ä ikke snakke om initiativet. Utbyggerne vet godt at de er tjent med Ä arbeide i det stille, uten «brysomme» innspill fra lokalbefolkningen. Mangel pÄ Äpenhet og hemmelighold er i seg selv en trussel mot demokratiet i slike prosesser.
Nettopp derfor fortjener grunneierne stor anerkjennelse for Ä stÄ imot og holde fast ved det som er best for lokalsamfunnet. Dette er ikke noe de har bedt om, men noe de blir utsatt for. De blir stilt overfor vanskelige dilemmaer og krevende valg som krever bÄde mot og integritet.
Vi retter derfor en stor takk til grunneierne som stÄr stÞtt pÄ et klart nei til vindkraft pÄ storskauen mellom LÄgendalen og Hof, og som velger Ä verne om varige verdier fremfor kortsiktig gevinst for noen fÄ.
En utbygging i omrĂ„det det pekes pĂ„ vil komme tett bĂ„de pĂ„ friluftseldoradoet Hajern/Ăksne, samt Hof og Hvittingfoss. Vindturbinene du har sett pĂ„ bilferie i Danmark er gjerne 70â90 meter hĂžye. Turbinene som kan bli bygget pĂ„ storskauen, vil derimot vĂŠre rundt 240 meter hĂžye. Plassert pĂ„ en 500 meter hĂžy Ă„srygg, vil turbinene rage om lag 750 meter over havet(!) Det sier seg selv at slike konstruksjoner vil dominere landskapet fullstendig, med stor synlighet i LĂ„gendalen, pĂ„ Skrim og deler av Vestfold.
Konsekvensene vil vÊre alvorlige. Vi snakker om omfattende naturinngrep og irreversible endringer i landskapet. Sprengning av brede anleggsveier for Ä tÄle transport av lange turbindeler og tung vekt. Erfaringer viser at enkelte steder kan total bredde bli 25 meter eller mer. I tillegg kommer skjÊringer, fyllinger og store kranoppstillingsplasser ved hvert enkelt turbinpunkt.
Du kan bare glemme Ä gÄ en tur pÄ stien for Ä «sÞke skogens ro». StÞyen fra vindturbiner beskrives ofte som en rytmisk, metallisk og kvernende lyd, kombinert med lavfrekvent rumling. Mange sammenligner lyden med fjern motorveistÞy eller et kraftig ventilasjonsanlegg. PÄ vindturbiner brukes dessuten rÞde og hvite lys med kraftige synkrone blink for Ä varsle flytrafikk.
For innbyggere og brukere av hytte- og friluftsomrÄder vil dette oppleves som et vedvarende nÊrvÊr av stÞy og blinkende lys som bryter med fÞlelsen av mÞrke, stillhet og urÞrt natur. Utbyggerne bagatelliserer gjerne dette, men det finnes mange vindkraftanlegg hvor man selv kan oppleve hvordan dette arter seg i praksis. SÄ kanskje bÞr Ärets norgesferie legges innom et vindkraftanlegg?
Om vinteren kan iskast vÊre en risiko nÄr is bygger seg opp pÄ rotorbladene og senere lÞsner. Is kan slynges flere hundre meter av gÄrde, noe som innebÊrer stor fare ved ferdsel nÊr anlegget. Dette kan innebÊre at store omrÄder blir avstengt pÄ vinterstid, med sterkt reduserte muligheter for bÄde skogsdrift og skilÞyper. Erfaringer fra andre omrÄder viser ogsÄ at elgen trekker bort fra omrÄder med vindturbiner, noe som kan fÄ konsekvenser for elgjakta.
I tillegg vil mange kunne oppleve redusert eiendomsverdi og et mer usikkert bolig- og hyttemarked. I beste fall kan boligen bli mindre attraktiv og oppnÄ lavere pris. I verste fall kan mangel pÄ kjÞpere fÞre til at folk blir lÄst til boligene sine uten reelle muligheter til Ä selge eller flytte. Hytter kan bli svÊrt vanskelige Ä omsette dersom et vindkraftverk etableres i nÊrheten. For bygder i bÄde Holmestrand og Kongsberg kommune kan dette fÄ store ringvirkninger.
Det er ogsĂ„ mange eksempler pĂ„ at slike prosesser skaper store konflikter og dype sĂ„r i lokalsamfunnet. Derfor er det avgjĂžrende Ă„ stĂ„ samlet om et klart nei til vindkraft i disse omrĂ„dene. Utbyggerne vil forsĂžke Ă„ berolige med at konsekvensutredninger skal avklare om omrĂ„det er egnet for vindkraftutbygging. Til det vil vi si: Vi vet mer enn nok. Erfaringene fra en rekke steder rundt om i landet viser tydelig hvilke negative konsekvenser slike inngrep fĂžrer med seg â for naturen, nĂŠrmiljĂžet, friluftslivet og menneskene som bor der.
Dette handler om fremtiden til lokalsamfunnet vĂ„rt. Og for mange vil dette vĂŠre et rent eksistensielt spĂžrsmĂ„l: Om hjemstedet fortsatt skal vĂŠre et godt sted Ă„ bo og leve for framtidige generasjoner â og om Hajern og Ăksne fortsatt skal vĂŠre omrĂ„der for friluftsglede, rekreasjon og sjelefred.
đ Published by 2 sources - Compare:
