Herold

I dag står om lag 1 av 4 i arbeidsfør alder i Østfold utenfor arbeid eller utdanning. Det er dramatisk – for den enkelte, for familiene og for lokalsamfunnene våre. Samtidig vet vi at for mange barn vokser opp i vedvarende lavinntekt, med trangere rammer for å delta på det som for andre er helt vanlig: fritidsaktiviteter, bursdager, cuper, kulturskole, utstyr, transport – og det sosiale fellesskapet som følger med.

Konferansen «Laget rundt barn og unge», som nylig ble avholdt i regi av Østfold fylkeskommune, minnet oss på noe helt grunnleggende: Utenforskap er ikke bare et tall i en statistikk. Det er en hverdag der mennesker mister fotfeste, tilhørighet og tro på framtida. I Østfold er vi nødt til å gjøre alt vi kan for å snu denne utviklingen. Vi mener at Østfold vil være et godt pilotfylke for Regjeringen knyttet til samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor» som kan se på systemiske og helhetlige grep, og med økonomiske midler.

Men dette handler ikke bare om økonomi. Det handler om tilhørighet. Om å ha et sted å høre til etter skoletid. Om å bli sett av en trygg voksen. Om å få være med – også når livet er litt mer krevende enn «A4». Når vi snevrer inn hva vi regner som normalt, skyver vi samtidig flere ut. Flere havner i kategorien «de som ikke passer inn». Det gjelder enten normene handler om tempo i skolen, sosial atferd, arbeidsevne, språk, psykisk helse eller livssituasjon.

Skal vi lykkes, må vi gjøre det motsatte: Utvide innenforskapet.

Derfor er oppstarten av Østfold fylkeskommunes program for innenforskap – i samarbeid med NAV Øst-Viken, partene i arbeidslivet, Høgskolen i Østfold, Sykehuset Østfold, Statsforvalteren og alle kommunene i Østfold – så viktig. For dette er kjernen: Vi trenger ikke flere parallelle løp, flere prosjektbokser eller flere «hver for oss»-tiltak. Vi trenger et bedre lagspill.

Et godt lag rundt barn og unge kjennetegnes av tre ting:

· Tidlig innsats og felles retningNår skole, helsetjenester, NAV, barnevern, fritid, kultur og frivillighet trekker i samme retning, kan vi fange opp utfordringer tidligere – før de blir store og fastlåste.

· Koordinering som faktisk merkes for folkFor familier som står i krevende situasjoner, er det ofte ikke mangel på tiltak som er problemet – men mangel på sammenheng. Programmet for innenforskap må bidra til at hjelpa oppleves som én dør inn, ikke ti dører med hver sin kø og hvert sitt språk. For å få til dette må styringssignaler og finansiering i mindre grad være sektorbastet og heller innrettes for å nå felles mål.

· Sterke nærmiljø og åpne fellesskap er den beste forebyggingenTilhørighet skapes lokalt: på fotballbanen, i korpset, på ungdomsklubben, i 4H, på biblioteket, i frivilligsentralen, i menigheten, på fritidsarenaer og møteplasser der det er lav terskel og plass til flere. Skal vi lykkes med innenforskap, må vi sikre at barn og unge faktisk har tilgang til slike arenaer – uavhengig av foreldrenes økonomi, helse eller nettverk.

Programmet for innenforskap skal ikke «finne opp kruttet på nytt», og det skal ikke ta over oppgavene til kommunene eller de andre som er med i programmet. Poenget er å gjøre det vi allerede gjør – bedre sammen. Å dele kunnskap, bruke ressursene smartere, lære av det som virker, og sørge for at ingen faller mellom stolene fordi systemene våre ikke snakker godt nok sammen. Utenforskap er som gift – for den enkelte og for samfunnet. Mer innenforskap er motgiften.

For oss er dette også et spørsmål om hvilket samfunn vi vil være: Et samfunn der fellesskapet er sterkt nok til å bære flere – og fleksibelt nok til å romme flere. Når flere får brukt evnene sine i arbeid, utdanning og aktivitet, styrker vi både folkehelsa, tryggheten og framtidstroen i Østfold.