Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

I hvert fall så store som et datalagringssenter byr på. Det skjer noe i Rollag som jeg tror er unikt i norsk kontekst: En gruppe urbane mennesker flytter til og ønsker å bygge et sterkt lokalsamfunn. Det er i dette øyeblikket nesten ikke nok boliger til å dekke etterspørselen og det finnes en uformell venteliste. Flere ønsker å komme til. Hvorfor det? Jeg og min lille familie på ett og snart to barn har en tomt et steinkast unna Rollag sentrum. Vi spør oss: Er det her vi skal legge ned ressursene våre og bygge hus? Det er ingen liten prosess. Hva er det som skiller Rollag fra resten? Jeg kjenner ikke alle norske kommuner og jeg tror det er mye flott å velge i. Akkurat Rollag har noe magisk ved seg, særlig på denne tiden av året – en myk elv som renner gjennom dalen, skog i alle kanter, og en gruppe mennesker som vil noe. Det er ikke å se og høre på et svært maskineri. Jeg kan ikke se at et datalagringssenter kommer med en invitasjon til menneskelig utfoldelse og kreativitet. Hvilken kultur kan få mulighet til å vokse fram hvis vi nærer den med mer natur og flere gode menneskemøter? Tør vi å satse på det saktegående organiske fremfor det raske og industrielle? Hvordan vil Rollag se ut om 20 år hvis vi fortsetter å kultivere håndverk og innovasjon som tar det eksisterende samfunnet med seg og inkluderer vår alles iboende skaperkraft, ikke den til en stor maskin. Mye elektrisitet er ikke det samme som liv. Det ruver et spørsmål om hvilken kultur vi ønsker å bygge og stå for i Rollag, og hvilke verdier som ligger i bunnen i samfunnet vårt. Det er en flott prosess og vi har ikke helt oversikten ennå. Det skjer noe i dette møtet med maskinen som ber oss reflektere og ta stilling til noe ukjent, for oss og for fremtiden. Hvem vil vi være sammen, som samfunn? Heldigvis kan vi ennå tenke i stillhet, uten duringen fra den store maskinen.