Herold

Lier er en kommune med svært høy pendling, både inn og ut. Jeg fikk hjelp av Chat GPT til å finne omfanget, og da ble jeg fortalt at ca. 8400 personer bor i Lier og pendler til en annen kommune, mens et tilsvarende antall personer pendler inn til Lier fra andre kommuner. Ca. 63 prosent av jobbene i Lier fylles av folk som bor utenfor kommunen, mens ca. 63 prosent av de som bor i Lier jobber i en annen kommune.

De største pendlerstrømmene ut er til Drammen ca. 2700 personer, til Oslo ca. 2400 personer, til Asker ca. 1900 personer og til Bærum ca. 1300 personer. De største pendlerstrømmene inn til Lier er fra Drammen ca. 4300, fra Asker ca. 1500 og fra Oslo ca. 800. I tillegg kommer det mange fra Øvre Eiker, Holmestrand og Kongsberg. Hovedtrekkene er at folk pendler inn til Lier for å jobbe med lager og logistikk, mens folk som pendler ut fra Lier i hovedsak har kontorjobber.

For Lier kommune er det gunstig at de høytlønnede med kontorjobber bor i og betaler skatt til Lier. Men pendlerne betaler en pris i form av lange reisetider, høye reisekostnader og mindre tid til familie og barn. For samfunnet representerer denne pendlingen blant annet en stor belastning på veiene. NAF beregnet for noen år siden at forskjellen på kø og ikke kø på E18 var ca. 600 biler i rushtiden.

Det disse tallene forteller er at det hadde vært gunstigst dersom kontorarbeidsplassene var i Lier der kontormedarbeiderne bor, og logistikkarbeidsplassene var der logistikkmedarbeiderne bor.

Omfanget av pendlingen, og et ønske om å redusere den, lå til grunn for Kommuneplanutvalget da Sagvollskogen ble lagt inn som næringsareal ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2019. Da ble det pekt på at Sagvollskogen fortrinnsvis skulle benyttes til etablering av kontorarbeidsplasser. Dette kunne bidra til å redusere utpendlingen fra Lier, og tiltrekke seg nye innbyggere som både ville arbeide i Lier, bo i Lier og betale skatt til Lier.

De planene som blir presentert nå innebærer utbygging av logistikkvirksomhet (C3). Dette vil føre til økt innpendling og ikke bidra til å redusere utpendlingen. Logistikkvirksomheter vil heller ikke skape skatteinntekter for Lier da de som arbeider der vanligvis ikke bor i Lier. Logistikkvirksomhet vil derimot skape økt trafikkbelastning, støy og forurensning. Lierskogen Vel har beskrevet ulempene for innbyggerne på Lierskogen godt. I tillegg vil utbyggingen rasere et naturområde i strid med nasjonale føringer om bevaring av natur.

Det er lett å forstå at selskapet Dpend, som utbygger av arealene, lar seg friste av muligheten til å etablere logistikkvirksomheter. Lier har en attraktiv beliggenhet for denne type virksomheter, og i trange tider for utbyggere er det gunstig med løsninger som kan realiseres raskt.

Det som er vanskeligere å forstå er at flertallet i det politiske Lier ikke anerkjenner det jeg har pekt på over, nemlig at Dpends nåværende planer stort sett vil medføre ulemper, ingen skatteinntekter eller andre fordeler verken for innbyggerne i Lier eller for kommunen. De eneste som vil tjene på dette er utbyggeren og de eventuelle logistikkvirksomhetene som utvilsomt kan få en gunstig beliggenhet i forhold til sine markeder.

Dette skal altså skje på bekostning av livskvalitetene til Lierskogens innbyggere. Det er vanskelig å se fornuften i dette, men som Kumbel sa i et av sine gruk: «fornuften er en sjelden vare, enhver som eier den bør spare». Det er kanskje det det politiske flertallet i Lier prøver på.