Herold

Fra 1. januar 2026 har regjeringen innført en ny søknadsordning for dekning av pensjonsutgifter i private barnehager. Ordningen skal i utgangspunktet sikre at barnehager med høye pensjonskostnader kan søke om ekstra tilskudd for å få dekket sine reelle utgifter.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) advarer imidlertid om at ordningen i praksis vil føre til betydelig underfinansiering. Ifølge organisasjonen risikerer mellom sju og åtte av ti PBL-barnehager å få mindre i pensjonstilskudd enn de faktiske kostnadene knyttet til tariffavtalte pensjonsordninger. Dette skjer i en sektor som allerede opplever stort økonomisk press.

Når pensjonsutgifter ikke blir fullt ut finansiert, må barnehagene dekke underskuddet innenfor eksisterende rammer. I praksis betyr dette at midler som skulle vært brukt til barna – til bemanning, pedagogisk arbeid og utvikling av tilbudet – i stedet går til å dekke et finansieringsgap i pensjonsordningen.

Private barnehager ønsker ikke å bruke ressurser på å dekke underskudd på pensjonsutgifter. De ønsker å bruke pengene på barna og på å sikre gode arbeidsvilkår for de ansatte. Når pensjonskostnader ikke blir tilstrekkelig dekket, svekkes både handlingsrommet i barnehagene og stabiliteten i sektoren.

Regjeringen viser til at endringene følger opp Stortingets vedtak, og at ordningen er strammet inn fordi enkelte barnehager tidligere har fått mer i pensjonstilskudd enn de faktiske kostnadene. Samtidig peker både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på at dagens modell i liten grad tar høyde for de reelle kostnadene ved tariffestede pensjonsordninger i private barnehager.

For ansatte i barnehagene handler dette ikke bare om økonomiske modeller, men om trygghet for pensjonsrettigheter, forutsigbare arbeidsvilkår og stabile arbeidsplasser. Når finansieringen ikke dekker de faktiske kostnadene, skaper det usikkerhet både for ansatte, eiere og familiene som er avhengige av barnehagetilbudet.

En bærekraftig barnehagesektor forutsetter at offentlige tilskudd dekker reelle kostnader knyttet til lov- og tariffestede ordninger. Dersom finansieringen systematisk ligger under kostnadsnivået, risikerer man at flere barnehager må redusere tilbudet eller i verste fall avvikle driften. Det vil svekke mangfoldet i barnehagesektoren og gå utover både ansatte og barn.