Herold

– Hvem er best til å vurdere din og min helse? Fastlegen, spesialistlegen, helseminister Vestre, pårørende, de på sosiale medier eller naboen, skriver Helge Mikkelsen.

Grunner til at vi er uføretrygdet er mange; vi er ikke like der. Vi er alle forskjellige – så forskjellige som to snøfnugg.

Jeg husker godt min spesialistlege (psykiater) og min kloke NAV-saksbehandler. "Kanskje vil du kunne jobbe litt etter hvert?" Hen (NAV) sa noe slikt som dette: "Gå ut på kafé, møt venner, ta en øl ilag med tidligere kolleger."

Når hverdagen min viser klør, tenker jeg ofte på det de sa. Kanskje en gang. Min psykiater sa: "Du må ikke slutte å leve. Vi er forbi ungdomstiden, der det ble sagt: Er du syk, får du ikke gå ut." Det sitter langt inne, men jeg har lært meg å si: "Nei, det går ikke så bra."

Ifølge helseminister Vestre er vi for dyre; vi har det visstnok for godt i Norge? Jeg sitter med inntrykket av at han mener fastleger er for snare til å sykemelde. Da tenker jeg: Hvem er best til å vurdere din og min helse? Fastlegen, spesialistlegen, helseminister Vestre, pårørende, de på sosiale medier eller naboen?

Jeg har ofte hatt med min kone til fastlegen. Det min kone sier, blir brukt av fastlegen til å vurdere min helse. Jeg har også fulgt med på serien Lykkeland (eller LIS) på NRK. Er vi like som de i serien? "Har du det bra?" – "Ja." Mange i omsorgsyrker sier som jeg selv gjorde: "Joda, det går bra."

Når den pårørende sier "joda, det går bra", mens hen jobber nattevakt og drar rett hjem for å hjelpe en av sine syke foreldre med å stå opp, dusje og få mat. Når hen kommer til fastlegen med smerter i nakke og skuldre, og sover dårlig: "Joda, det går bra," svarer hen til fastlegen. Når spørsmålet om hvordan mor eller far har det blir stilt til pasienten: "Har mor fått sykehjemsplass nå?" – "Nei, men det går bra."

Vi hører suksesshistorier i media: Hen kom tilbake i jobb. Hen jobber full uke. De som ikke klarer det, og som ofte sier noe om dette i sosiale medier, møter hets og direkte mobbing. Som en sa: "Foreldre burde ha kurs i nettvett av barna sine."

Så kan noen oppleve – når de er 30, 40, 50 eller eldre – at det kanskje ikke gikk så bra likevel? Vi bør kunne ha empati for de som ikke klarer det, og som ikke har det så bra.

Helge Mikkelsen