By og land – hand i hand?
Jeg sitter sør i Vingrom og ser mot nord. Der menneskene i byen bor. Neste år er det stor feiring av byens tilblivelse. I avisa leser jeg om uenigheter rundt når byen ble by, når menneskene der ble byborgere og hvor grensene skal gå for hvem skal, bør eller vil være inkludert i denne feiringen. Vingrom var også en del av gamle Faaberg Herred.
På bordet foran meg ligger katalogen fra «Lillehammer jubilæumsutstilling 1927», tatt vare på av de som satt ved bordet her for 100 år siden. Programmet for jubileumsdagen 7. august er klippet ut av avisen. Dagen startet med en salutt og avsluttet med ankomst av Dølatoget og fest på Maihaugen. Festen kostet kr 1.00 for voksne og 0,50 for barn. Med et unntak: «Deltagere i Dølatoget går fritt». Hvem var så dette Dølatoget?
Lillehammer vart ikkje by i 1827, men i 1842
«Dølatoget» var et stort fest- og folketog med deltakere fra hele Gudbrandsdalen – bygdefolk, lag, foreninger og kommuner som stilte i bunader, med faner, hester, vogner og lokale særpreg. De skulle vise fram fellesskap, identitet og kulturarv fra dalen og synes å ha vært hedersgjester på linje med kongen og kronprinsen. Poenget var nettopp at byen ble sett på som et felles sentrum for Gudbrandsdalen, ikke som noe i motsetning til bygdene rundt.
I Lillehammer Tilskuer fredag 17. juni 1927 kunne man lese at byen satte Gudbrandsdalsstevnet som åpning for alle de store jubileumsfestlighetene det året, for å sette «forbindelsen og forholdet til dalen i ære».
Jubileumsutstillingen ble brukt til å vise fram lokal og regional «industri – haandverk – husflid – huslig økonomi – jagt – fiskere sport og turistvæsen» samt en byhistorisk utstilling. Fra Fåberg kommune, eller Faaberg Herred som det tidligere het, kom utstillere i alle kategorier. I kategorien husflid var 17 kommuner representert. Alt listet opp. Det må ha vært en utstilling med mye godt håndverk, men også spennende nye industriprodukter. Hadde vært flott å få til noe slikt 100 år senere.
For meg er det underlig at det nord i kommunen bedrives selv-ekskludering 100 år senere. I Vingrom jobber vi med å forsøke å få til litt utvikling i bydelssentrumet vårt, som vi gjerne vil knytte mot jubileet. Det å av og til stoppe opp for både å se litt bakover, litt innover og litt fremover synes jeg er en god ting. Kanskje gjør det oss litt takknemlige og kanskje hjelper det oss å justere kursen, om vi finner at den behøver det. Kanskje skaper det nye samarbeid og nye ideer og grobunn for gode, felles opplevelser og nye, fremtidsrettede prosjekter. Jeg ser også at mange prosjekter får litt fart på seg for å lande innenfor jubileumsåret. Akkurat hvilken dato som var den riktige for etableringen av Lillehammer er kanskje ikke så viktig. Heller ikke hvor grensene skal gå for hvem som skal få være med på festen. Viktigere tenker jeg det er at vi tar oss tid til å jubilere.
By og kommune er ikke det samme
Så håper jeg dagens fåberginger tar en ny runde og vurderer om de ikke også har lyst å være med denne festen, slik de var det for 100 år siden.
Vil også oppfordre alle som enda ikke har kastet seg inn i jubileumsplanene til å bedrive selvinkludering og bli med på festen!