Miljøeffekten av skjerpede krav er minimal
En ny rapport fra Oslo Economics og Niva har vurdert nytteverdien av EUs skjerpede krav til kommunale avløp både for Norge generelt og for Mjøsa. Rapporten er bestilt av kommunenes organisasjon KS.
Rapporten gjennomgår systematisk virkningene av EU-kravene for tilstanden i Mjøsa når det gjelder naturmangfold, friluftsliv og rekreasjon, klimaregulering, biologisk kontroll, vannforsyning, slamproduksjon og opsjonsverdi. De sakkyndige konkluderer med at «nytteverdiene av EUs nye krav er ubetydelige, med unntak av en liten positiv opsjonsverdi».
Vurderingene gjelder kommunale utslipp. Rapporten understreker at dagens tiltak allerede sikrer en god miljøtilstand i Mjøsa. Den hevder at hovedproblemet er forurensningene fra landbruket.
Hvis miljøtilstanden er så god, og landbruket er problemet, kan en lure på hvorfor avløp fra boliger i spredtbygde strøk er blitt prioritert i Lillehammers og andre kommuners forsøk på å bedre tilstanden i Mjøsa (som er god).
Rapporten indikerer at det kan være langt viktigere å ordne kommunale anlegg i Gjøvik og Hamar. Hvis det er tilfelle, er det feil prioritering å pålegge innbyggerne i spredtbygde strøk i Lillehammer (og f.eks. Øyer, Ringebu) å bruke 200–300 000 på bygge ut nye private anlegg. Lillehammer kan i hvert fall godt sette slike tiltak på vent i flere år til en har et bedre kunnskapsgrunnlag å bygge på.