Herold

Det er lett å skylde på markedet når resultatene uteblir. Renten, konkurransen, timingen. Men i en fersk kartlegging gjennomført med 129 norske toppledere finner vi lite støtte for at ytre forhold forklarer forskjellen. Kompetanse er en avgjørende faktor, men det er ikke gitt at kompetanseutvikling gir resultater.

Myten om kompetanse: «Vi trenger mer penger til kompetanseutvikling.»NHO har nylig løftet behovet for økte investeringer i kompetanseutvikling, og ber staten komme på banen med løsninger som kan gi bedriftene et kompetanseløft. Kompetanse er viktig, men det er ikke gitt at mer investering i kompetanseutvikling alene gir bedre resultater.

I regionen vår snakkes det mye om rekrutteringsutfordringer og store kompetansegap. Ifølge NHO rapporterer 6 av 10 virksomheter i vår region at de mangler kompetanse. Et høyt antall av disse har tapt markedsandeler eller vekstmuligheter som følge av dette. Kartleggingen vår viser også at mangel på kompetanse er en begrensning for gode resultater. Virksomheter med svakere resultater har større kompetansegap enn virksomhetene med sterke resultater.

Men, interessant nok bruker de to gruppene omtrent like mye penger på kompetanseutvikling. Det er altså ikke gitt at økte investeringer i kompetanseutvikling løser problemet. I vår topplederkartlegging har vi analysert hva som faktisk skiller virksomheter som leverer sterke resultater fra resten. 30 prosent av de høyt presterende virksomhetene har kompetanseutvikling blant sine tre viktigste prioriteringer. Blant de svakest presterende er andelen null. Likevel investerer de omtrent like mye i kompetanseheving. Det kan virke kontraintuitivt, men det vi ser er at forskjellen ikke ligger i hvor mye man investerer, men i hvordan man gjør det.

De beste utvikler kompetansen der strategien krever det, tett koblet til hva virksomheten skal levere på. De andre investerer også, men spredt utover initiativer uten den samme retningen. Resultatet er kompetanseutvikling som ikke setter seg.

Når NHO Innlandet ber staten om økte midler til kompetanseutvikling, er det min bekymring at vi bare finansierer mer av det som allerede ikke virker godt nok.

Mange av lederne jeg snakker med på Innlandet er optimistiske på vegne av 2026.De fleste vet godt hvor de skal, men mange sliter med å få ting til å skje.

Det er ikke et nytt fenomen, men i en virkelighet med høyere endringstakt og tøffere konkurranse enn noen gang, har det aldri kostet mer å la det forbli uløst.

Det er ikke nødvendigvis den beste strategien som gir sterkest resultater. Vår kartlegging viser at de som lykkes har fått organisasjonen til å bevege seg i takt med ambisjonene. De har gjort strategien forståelig nok til at hele organisasjonen kan handle på den. De har prioritert konsekvent. Og de har bygget ferdigheter systematisk, der det faktisk trengs.

Jeg tror dette viser en dreining i hva som skaper konkurransekraft: 1) Fra å definere strategi, til å gjennomføre den konsekvent, 2) Fra å sette retning, til å bygge ferdigheter til å levere på retningen, og 3) Fra å ta beslutninger, til å utvikle praksisen hos ledere og ansatte, så beslutningene faktisk kan realiseres.

Det er i dette skiftet mange ledere møter sine største utfordringer. Og kanskje nettopp her virksomheter i vår region kan ta tak for å bygge sterkere konkurransekraft i tiden fremover.