Herold

Vi har lest alle høringsuttalelsene. Alle 167 sidene.

Vi har lest diktet fra 3A på Husabø: «Heia Husabø! Husabø må ikke dø! Er du helt sprø?»

Vi har lest 7. klasse som skriver: «Dette er ikke en sak i avisa eller et vedtak på papiret — det er hverdagen min, vennene mine og stedet jeg føler meg trygg.»

Vi har lest elevene på Hellvik, fra 1. til 10. trinn — alle sier det samme: Ingen mobbing. Alle kjenner alle. Vi vil ikke flytte.

Vi har lest FAU på Helleland, som spør hvordan kommunen kan forsvare å investere millioner i en skole for så å foreslå å legge den ned kort tid etter.

Vi har lest FAU på Grøne Bråden, som beskriver elever med sammensatte behov — behov som ikke kan flyttes fra en adresse til en annen.

FAU på Rundevoll peker på det åpenbare: Investeringen er allerede gjort. Kapasiteten er der. Uteområdet mot Kiellandsskogen er der.

Etter alt dette sitter vi igjen med én følelse:

Disse barna fortjener bedre.

Ikke fordi de går på én bestemt skole, men fordi de er barn i Eigersund kommune. De har sagt klart fra — med egne ord, egne setninger, egne tanker — hva som betyr noe for dem.

En gutt i 7. klasse på Husabø skriver: «Jeg mister ikke bare et bygg. Jeg mister en del av livet mitt.»

En jente på Hellvik skriver: «Hvis jeg hadde fått gått ferdig 10. med de fantastiske lærerne og folka, hadde jeg vært evig takknemlig.»

En elev på Helleland skriver: «Barn er viktigere enn penger!»

Og åtte år gamle barn i 3B på Husabø vet akkurat hva de vil si: «Vi har Kiellandskogen, Trollskogen, Varberg, Vannbassengan, Stoplesteinan og byen i nærheten av skolen.»

De ramser opp stedene sine. Som om de vil forsikre seg om at de ikke glemmes.

Disse er ikke statistikk. De er Eigersund.

Vi gjengir disse stemmene med respekt for alle som har sendt inn høringssvar — og med ydmykhet overfor det som står på spill for hver enkelt familie.

Som FAU forsvarer vi prinsippet om at beslutninger som angår barn, må fattes på et fullstendig grunnlag — med barnas egne stemmer som en del av det.

Høringssvaret fra FAU på Husabø dokumenterer tre forhold som ikke kan bestrides:

• Manglende ROS-analyse for de nye skoleveiene. Skolesjefen bekreftet dette skriftlig.
• Ufullstendige kostnadsberegninger. Kommunens egen plan erkjenner det.
• Ingen barnerøster i plandokumentet. Ikke ett eneste barn er sitert i et dokument på 81 sider.

Når et plandokument som skal definere barnas fremtid ikke siterer én eneste barnerøst, er det mer enn en saksbehandlingsfeil — det er et signal om at barna ikke er blitt hørt.

Disse manglene gjelder ikke bare Husabø. De gjelder hele prosessen og alle innbyggerne i Eigersund — ikke bare de som har barn i skolen i dag, men alle som bor i en kommune som er avhengig av levende lokalsamfunn, trygge nærmiljøer og tilflytting fra barnefamilier.

Kommunens visjon er «Sammen for alle». Vi ber kommunestyret om å handle i tråd med denne visjonen 15. juni, ved å ikke fatte vedtak om skolebruksplanen på et ufullstendig grunnlag.

Men ved å si: Vi har hørt dere. Vi gjør jobben ordentlig — for alle skolene i Eigersund, og for alle barna som går på dem.