Herold

Enten du skal sende god gammeldags brevpost, eller du samler på frimerkeskatter, har et nytt motiv kommet på markedet.

Allerede i april kunne Bygdeposten fortelle at Blaafarveværket vil bli foreviget som frimerke, i anledning 250-årsjubileet.

Får eget frimerke til jubileet: – Jeg ble kjempeglad

Avduket

Da Prins Sverre Magnus (20) overvar den offisielle åpningen av årets utstilling og sesong lørdag, ble også motivet avduket og vist fram for første gang.

For selv om det har vært klart at frimerket baserer seg på Thomas Fearnleys tegning av Blaafarveværket fra 1840, har selve motivet vært ukjent.

– Blaafarveværket representerer en viktig del av norsk industri- og kulturhistorie. Med dette frimerket ønsker vi å synliggjøre et sted som både har hatt stor internasjonal betydning og som i dag er et levende kulturminne, sier frimerkedirektør Roar Toresen i Posten Bring i en pressemelding.

Fakta om frimerket

Mer enn en bedrift

For den gjengse moing, er trolig historien godt kjent.

Den startet med funnet av koboltmalm i Modum. Funnet la grunnlaget for Det Kongelige Modumske Blaafarveværk som ble etablert etter kongelig resolusjon fra Christian VII i 1776, med produksjon av det ettertraktede koboltblå pigmentet.

Gjennom første halvdel av 1800-tallet vokste virksomheten kraftig. De var i denne perioden verdens største produsent av koboltblått pigment og dekket opptil 80 prosent av verdensmarkedet.

– Blaafarveværket er ikke bare historien om en bedrift, men om et helt samfunn. I dag forvalter vi denne arven og gjør den tilgjengelig for nye generasjoner gjennom museum, utstillinger og opplevelser, sier museumsdirektør Tone Sinding Steinsvik.

I 1849 gikk fabrikken konkurs og etter dette forfalt området, før det på 1960-tallet ble tatt grep for å bevare historien. I dag er Blaafarveværket et av Norges mest besøkte museer, kjent for både kunstutstillinger og guidede gruveturer.