Herold

Det er beklagelig å lese Budstikkas lederartikkel om annulleringen av anskaffelsen innen spesialisert rehabilitering.

Når en redaktør tar så tydelig stilling i en kompleks sak, må man kunne forvente at faktagrunnlaget er grundig og nyansert.

Regjeringens påstand om at en annullering er ulovlig, fremstår ikke som udiskutabel – snarere tvert imot.

Marstrand Advokater har, gjennom to separate juridiske notater oversendt regjeringen, gjort det klart at annulleringen kan være fullt lovlig. Videre påpekes det at eksisterende avtaler kan forlenges, og at sannsynligheten for erstatningsansvar er lav.

Dette er ikke uvesentlige vurderinger fra et anerkjent fagmiljø – men de er likevel fraværende i redaktørens fremstilling.

Når Budstikka da konkluderer med at regjeringen gjør klokt og samtidig skåner skattebetalerne for økte renter og utgifter, bygger det på en forenklet forståelse av situasjonen.

For hva er egentlig de reelle konsekvensene av en videreføring av regjeringens linje?

Det redaktøren ikke nevner, er at Asker og Bærum i praksis vil stå igjen med et sterkt begrenset tilbud innen spesialisert rehabilitering.

Politisk rot er ikke opposisjonens skyld

For mange pasienter vil alternativet være å reise til steder som Gjøvik, Lillehammer eller Sørlandet for å få nødvendig behandling. Det er langt mer enn en geografisk utfordring – det er en belastning som kan få direkte betydning for behandlingsresultatet.

Spesialisert rehabilitering er ikke bare en medisinsk intervensjon. Det er en helhetlig prosess der nærhet til familie, arbeidsgiver og eget nettverk ofte er avgjørende for å lykkes.

Spørsmålet blir derfor: Hvem vil faktisk benytte seg av et slikt tilbud, når det innebærer å flyttes langt bort fra hverdagen?

Erfaring tilsier at mange vil takke nei. Konsekvensene av det er alvorlige. Pasienter forblir lenger sykemeldt, og flere vil ha behov for omfattende kommunale tjenester over tid.

Dermed flyttes kostnadene – de forsvinner ikke. Påstanden om at samfunnet sparer penger er derfor høyst diskutabel. Tvert imot er det gode grunner til å mene at en fornuftig videreføring av eksisterende tilbud vil spare både kommuner og samfunn for betydelige beløp, samtidig som flere pasienter raskere kan vende tilbake til arbeid og en normal hverdag.

I tillegg reiser denne saken et prinsipielt spørsmål som burde bekymre langt flere enn de direkte involverte. Dersom regjeringen velger å ikke følge Stortingets vilje, utfordrer det et helt grunnleggende prinsipp i vårt demokrati – forholdet mellom den lovgivende og den utøvende makt.

Et slikt brudd på maktfordelingsprinsippet er ikke bare alvorlig i denne saken, men setter også en urovekkende presedens.

Godthaab er ikke bare en enkelt institusjon. Det er Norges eldste rehabiliteringssenter, med over 18.000 døgn- og dagopphold årlig. Det er en betydelig arbeidsplass i Bærum og et nasjonalt kompetansemiljø innen spesialisert rehabilitering. Dette er verdier som burde være av stor interesse for en lokalavis.

Det er selvsagt en del av pressens rolle å være kritisk. Men kritikk må bygge på fakta, og den må være balansert. Når viktige nyanser utelates, og konsekvenser bagatelliseres, bidrar man ikke til opplysning – men til forenkling.

Denne saken fortjener bedre. Pasientene fortjener bedre. Og leserne fortjener en mer grundig og rettferdig fremstilling enn det Budstikka her har levert.

NB! 7. mai ble det på nytt fremmet et representasjonsforslag som synliggjør at Stortinget har et annet syn enn regjeringen på denne anskaffelsen.

Sitat Godthaab

Godthaab i retten

Det må være noen som kan stoppe dette

Politisk vedtak ignorert i praksis: Rehabiliteringskaos i helsesektoren

Et viktig vedtak for ideelle aktører i vår felles helsetjeneste

Alle Godthaab-ansatte har fått oppsigelse: – Fullstendig limbo

Mistet storkontrakt: Godthaab reddet i denne omgang

Reels til alle saker