Herold

Mens det ennå er litt rester igjen av deg, Bellevue, er det på tide å takke deg for alle disse årene du har vært noe helt spesielt for oss i Bergen!

Finn Bjørn Tønder BIO

Ja, for enten vi trivdes hos deg eller ikke, så var du en del av det erkebergenske. Litt for snobbete for noen, kanskje, men likevel var det stas å komme til deg enten det var i 75-årsdag, på bryllupsfest, buekorpsball eller andre, store anledninger.

Eller rett og slett på et vanlig restaurantbesøk, en is- og kakestund på 17. mai, eller for å lure oss inn på do hos deg på avslutningen av en lang tur.

Det var liksom noe ekstra å være hos deg.

Det skyldtes ikke bare den fine utsikten, som har gitt deg navnet ditt - på fransk til og med. Nei, du var også god med mat og hadde peiling på hva som skulle drikkes til. Mange nevnte deg faktisk i samme åndedrag som Bryggen, Fløyen, Brann og buekorps når det skulle snakkes om det helt spesielle med Bergen. Bellevue var absolutt nokke ekte bergensk.

Derfor er det så trist at de siste rester av deg forsvinner i disse dager. Vel skal du bygges opp igjen og minne om deg sjøl, men det er liksom ikke helt det samme med fem luksusleiligheter til en pris de fleste av oss bare kan fnyse av. Uten at vi kjenner de rikingene som skal flytte inn, har vi jo vi ikke lenger mulighet til å komme inn til deg.

Nokke ekte bergensk synes tapt for de fleste.

Jeg passerte nedenfor deg for noen dager siden, på 6-eren, og la merke til at flere av passasjerene sukket da de så at det meste av deg allerede var revet.

En av dem fortalte nesten hele bussen at det var på Bellevue han fikk sitt første kyss. Han så trist ut da han sa det. Tenkte nok på henne han hadde kysset med og som han trolig aldri fikk.

Likevel tror jeg han hadde det verre, han som forteller i en av Bergens mest populære, men samtidig veldig triste sanger.

Jeg tenker på Hans Wiers-Jenssens (1866-1925) «Fjellveivisen». Om han fyren som tror han har sjekket opp en jente, og som han får gå arm i arm med henne bortover hele Fjellvien. «Men eg ska’ sei; hon va’kje ty. Då vi kom te Bellevue, der fór træskhede hinner udi barmen. For en sjømand der hon såg – han var borte fra Laksevåg – han sto og flirte med et hanorgel i armen. Falskelig forlot hon meg, sa farvel og takk for seg…».

Fyren vurderte faktisk selvmord, men bestemte seg i stedet for aldri å komme tilbake til Fjellveien.

Ja, du kan densangen, sant? Tenk at den store teatermannen, journalisten, forfatteren og dramatikeren Wiers-Jenssen skrev om deg! Han som er kjent for så mye og kanskje mest for skuespillene «Anne Pedersdotter» og «Jan Herwitz». Han har faktisk gjort deg fortjent udødelig i en av Bergens mest kjente sanger.

Du er forresten nevnt i andre sanger også, for du har lenge vært regnet med når Bergen skal skrives om. Men nå er det altså slutt. Ja, jeg vet du mener at vi bergensere kan takke oss sjøl. For hvis vi hadde kommet ofte nok til deg hadde du neppe gått konkurs i 2016 og siden aldri åpnet dørene for oss.

På vegne av mange beklager jeg det. Vi trodde faktisk at Bellevue alltid vil være der, uansett om vi kom eller ikke.

Ja, for historien din er jo lang. Først bygget som lyststed av kjøpmann Lauritz Holte Wentzel i 1796. Også han gikk konkurs, i 1806. Da overtok tollkasserer Thomas Angel Brown og var i hans families eie til 1854 da vognmann Johannes Johannesen kjøpte deg. Han solgte til Mathilde og Erik Herman Jernstrøm i 1899.

Da begynte du å minne om deg sjøl. Du ble totalt ombygget og fikk din første restaurant. Ja, siden 1899 og helt frem til konkursen i 2016 har du vært restauranthuset Bellevue.

Du er også gått inn i buekorpshistorien. I flere mannsaldre har Nordnæs, Dræggens og Nygaards hatt det de kaller fellesutmarsj til Bellevue. Den som starter med trommeslagerkonkurranse opp Korskirkesvingene og som ender på Møhlenpris. Likevel kalles utmarsjen «Fellesutmarsj til Bellevue».

Det er neppe uten grunn at de har valgt ditt navn, som de egentlig bare passerer omtrent halvveis til Møhlenpris. De bergenske buekorpsene ville ganske sikkert ha noe erkebergensk i utmarsjnavnet og tenkte på deg, Bellevue. Eller rettere sagt «Lyststedet Bellevue», for det er det du egentlig heter, sant?

Gjett om det er mange som har forlystet og forfrisket seg hos deg alle disse årene? Ja, de i nabolaget har nok også sett en god del overforfriskede bergensere svaie nedover bakkene fra deg, rett og slett fordi de orket ikke å vente lenger på det som lenge het drosjebil.

Det ble kanskje problemet ditt det, Bellevue; at mange følte det var litt kavete å komme til og fra deg.

For selv om treningsstudioene har vært overfylte i flere ti-år allerede, er vi mellom alle disse fjellene blitt mer og mer late. Det kan du for eksempel se på alle dem som tar Bybanen bare fra Jernbanen til Byparken.

For dem ville det sannsynligvis vært utenkelig å komme seg helt opp til Bellevuebakken 9 når de heller kunne feire noe nede i selve byen.

Det er bare en tanke jeg har gjort meg når jeg har lett etter forklaringer på hvorfor det ikke var liv laga for nettopp deg. For jeg er garantert ikke alene om å savne deg, Bellevue. Du har liksom vært en litt fasjonabel stue for oss her i byen ved de store anledninger.

Derfor skal du vite at du vil bli savnet! Ja, du skal ha takk for alt!