Herold

Til Bystyrets møte den 13. mai 2026 er det lagt fram en sak «økonomisk analyse av kulturområdet». Saken fokuserer at Bodø kommune har høyere driftsutgifter til kulturområdet enn sammenlignbare kommuner. I utgangspunktet er analyser svært interessant og nyttig for utvikling. Desto mer skuffende er det å måtte konstatere at denne analysen er en ensidig fokusering på kommunale driftsutgifter, der kulturområdets inntektssider kun er nevnt i en bisetning og der frivillighetens betydning for kulturområdet ikke er nevnt. Kulturområdets betydning for samfunnsutvikling, (sivilsamfunnet, beredskap, næringsutvikling innen reiseliv mv., er heller ikke nevnt.

Bodø har i lang tid hatt en høy ambisjon i forhold til kulturutvikling som en samfunnsbyggende strategi. Dette kommer fram i bl.a. følgende dokumenter:

• Bodø kommunes kulturplan (2007-2014): «Bodø – en nyskapende kulturby i Europa. Skapende kulturkrefter i Bodø 2007-2014».
• Bodø kommunes kulturplan 2018–2027 med visjonen: «Den fremtidige satsingen skal vise at Bodø er og utvikler seg som en av de mest spennende og nyskapende kulturbyer nasjonalt og internasjonalt. Kulturbyen Bodø samler seg derfor i en felles visjon: BODØ – EN NYSKAPENDE KULTURBY I EUROPA»
• Kommuneplanens Samfunnsdel (2025-2037). Vi viser her spesielt til
• Kap 3.2. Kulturelt kraftsentrum
• Kap 3.5. Bådåddjo/Buvvda – mangfold gir mening (spesielt om frivillighet)
• Bodø kommunes Frivilligstrategi (2025).

Det er påfallende at en økonomisk analyse av kultursektoren i Bodø ikke nevner hvilke målsettinger Bodø Bystyre har vedtatt for kulturområdet.

Bodø er i statistisk sammenheng en del av Kostragruppe 11. Det er viktig at man i en analyse sammenligner «epler med epler og pærer med pærer». I analysen sammenlignes Bodø bl.a. med Drammen som ikke er i Kostragruppe 11 og som ligger ca. 30 minutters togtur fra en av Skandinavias best utbygde kulturinfrastrukturer (Oslo). Hvorfor Bodø kommune velger Drammen som et målbart sammenligningsgrunnlag for Bodø, er høyst uklart.

SSBs statistikk for Kulturområdet (SSB 13135) viser at Bodø kommune skiller seg ut med klart høyere driftsutgifter til kultursektoren gjennom hele perioden (2015-2024). Omregnet i totale utgifter hadde Bodø i år 2024 et høyere forbruk på ca. 89 mill. kr sammenlignet med Kostragruppe 11 og ca. 56 mill. kr sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Bodø kommunes brutto investeringsutgifter til kultursektoren skiller seg ut med klart lavere investeringsutgifter gjennom hele perioden (2015–2024) med unntak av år 2022, men også i år 2022 lå Bodø lavere enn landsgjennomsnittet. Omregnet i totale utgifter hadde Bodø i år 2024 lavere investeringsutgifter på ca. 43 mill. kr sammenlignet med Kostragruppe 11 og ca. 65 mill. kr sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette kommer ikke fram i analysen.

I SSB’s statistikk er det mulig å skille mellom kommunale tilskudd til frivillige lag og foreninger innen «idrett» og «andre kulturaktiviteter». Bodø ligger under gjennomsnittet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og foreninger innen idrettssektoren. Snittet for kostragruppe 11 ligger på ca. 3,9 mill. mens den for Bodø ligger på ca. 3,1 mill. for samme periode (2015-2023).

Bodø ligger klart under gjennomsnittet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og foreninger innen «andre kulturaktiviteter. Snittet for kostragruppe 11 ligger på ca. 2,2 mill. mens den for Bodø ligger på ca. 1,0 mill. for samme periode (2015–2023) – dvs. under halvparten.

Effekten av frivillig innsats er ikke nevnt i analysen. SSB har kalkulert verdien av frivillig innsats på landsbasis til ca. 200 MRD kr i årene 2022–2023. Dette tilsvarer ca. 1 MRD i året omregnet til Bodø. Men dette er altså ikke nevnt.

• Kultursatsingen i Bodø har gitt betydelige resultater. Siden 2007 har Bodø etablert bl.a.:
• Stormen Kulturkvartal med et bibliotek og et konserthus (2014). Kvartalet holder Europeisk standard.
• Arktisk Symfoniorkester som turnerer internasjonalt med meget gode kritikker fra de fremste Europeiske scenene.
• Bodø oppnådde status som Europeisk Kulturhovedstad i 2024.
• Fotballaget Bodø/Glimt holder et klart Europeisk nivå gjennom Champions League. Etter seieren i cupfinalen, fortsetter europaspillet.
• En betydelig frivillig sektor både innen idrett og annet kulturliv. Frivilligsatsingen i Bodø brukes som mønster i andre europeiske kulturhovedsteder.
• Ingen av de sammenlignbare byene i Kostragruppe 11 har oppnådd slike resultater.

Det har aldri vært et vedtatt mål at Bodø kommune skal ha et kulturliv på et gjennomsnittsnivå med andre mellomstore byer. Tvert imot – Bystyrets vedtatte mål er at kulturlivet skal være på et Europeisk nivå. Hvem har definert og vedtatt dette «gjennomsnittsmålet» og i hvilken kommunal plan er dette «gjennomsnittsmålet» forankret?

Det er ikke samsvar mellom ambisjonene / den politiske bestilling og kommunebudsjettet. Bystyret har bestilt «på øverste hylle», kulturlivet i Bodø har levert og kvalitet koster. Dette setter kulturlivet generelt – og frivilligheten spesielt – i en skvis mellom politisk vedtatte forventninger og de realitetene kulturlivet befinner seg i. Hvorfor er ikke frivilligheten og kulturlivet involvert i arbeidet med denne analysen?

Kulturlivets betydning for sivilsamfunnets økonomi er som sagt ikke nevnt. Jeg viser her til Monitor-evalueringen av Bodø2024 – spesielt delrapporten «Tracking Change. The Cultural and Economic impact of Bodø2024.» Her er det vist til flere gode rapporter som klart dokumenterer den samfunnsøkonomiske effekten av kultur- og idrettsarrangement – spesielt i forhold til reiselivssektoren.

Alt i alt er det vanskelig å anerkjenne den framlagte saken for Bystyret som en analyse. Saken er ensidig og gir ikke Bystyret det beslutningsgrunnlaget Bystyret må legge til grunn for videre samfunnsutvikling der kulturområdet og frivilligheten er viktige elementer.