Herold

Dette innlegget fra Rune Midtun (Frp) er tilsvar til Robin Hults nye innlegg om flyplassen, (red.anm.)

Lavmål

For det første vil jeg slå fast at jeg har svært god kontakt med grasrota i Frp sitt lokalparti på Karmøy. Påstanden om at dette handler om manglende lokal forankring, er rett og slett feil.

Verken jeg eller lokalpartiet har noen gang vært imot privat drift av Haugesund lufthavn, Karmøy. Tvert imot. Det vi er imot, er at kommunen, og dermed skattebetalerne, skal ha ansvaret for å drifte flyplassen. Dette er et avgjørende skille som Arbeiderpartiet konsekvent overser eller bevisst visker ut, ved å ilegge Frp meninger vi ikke har.

Dette er dessverre blitt et gjentakende lavmål lokalt og nasjonalt det siste året og bidrar lite til en saklig offentlig debatt.

Haugesund lufthavn, Karmøy har en helt spesiell historie i norsk luftfart. Gjennom lokale initiativ, privat kapital og samarbeid mellom kommuner og næringsliv, har flyplassen utviklet seg langt utover det Avinor opprinnelig prioriterte. Forlengelsen av rullebanen i 2003 – fullt og helt finansiert lokalt – og etableringen av internasjonale ruter viste nettopp hva lokalt eierskap og engasjement kan få til.

Det var nettopp disse erfaringene som førte til at flyplassen i 2019 ble en pilot for alternativ drift gjennom tjenestekonsesjon. Lokal, kommersiell drift og statlig eierskap. Intensjonen var kostnadsnøytralitet for staten og rom for en rimelig avkastning.

Ærlige

I praksis har den modellen vist seg sårbar, særlig på grunn av en dårlig leieavtale med Avinor som har gitt staten en overkompensasjon, og som Lufthavndrift AS ikke har klart å få reforhandlet – til tross for klare faglige anbefalinger i forkant.

Når Avinor nå framstår som redningen, er det grunn til edruelighet. Avinor måtte i fjor få statlig hjelp for å dekke et underskudd på rundt 1,2 milliarder kroner. Når de samtidig sier at underskuddet ved drift av flyplassen på Karmøy skal dekkes av overskudd fra andre flyplasser, er det i realiteten staten som igjen sitter med regningen.

Vi vet også at Avinor har sine prioriterte hovedflyplasser, og at strategien er å konsentrere trafikken dit. Mindre flyplasser blir ikke satsingsobjekter, men kostnadsposter som holdes i live så lenge staten pålegger Avinor å gjøre det. Avinor kan verken si høyt eller formelt hvilke flyplasser de egentlig ikke ønsker å opprettholde.

Selv om det i dag sies at driften av Haugesund lufthavn, Karmøy skal vare i mange år framover, må vi være ærlige. Slike vedtak gjelder bare fram til staten bestemmer noe annet.

Dyrere

Tallene taler også for seg selv. En Avinor-overtakelse allerede i sommer innebærer anslagsvis 40–50 millioner kroner i kostnad første året og rundt 30 millioner kroner årlig videre. Dette vil være en vedvarende verkebyll i Avinors økonomi.

Derfor har vi fremmet et representantforslag på Stortinget om å åpne for salg av flyplassen til bokført verdi. Et slikt salg vil gi lokale og private eiere fullt ansvar, riktige insentiver og mulighet til å drive flyplassen effektivt og bærekraftig, uten statlige subsidier. Samtidig kan nasjonale sikkerhets- og beredskapshensyn ivaretas fullt ut.

Med Rogfast i 2033 og endrede transportmønstre, er risikoen stor for at en statlig drevet flyplass på Haugalandet på sikt kan bli vurdert som overflødig. Et lokalt eierskap vil derimot gi forutsigbarhet, utviklingsvilje og langsiktig ansvar.

Det prinsipielle skillet er tydelig: Skal vi legge til rette for at private kan lykkes og skape vekst, eller skal vi bruke skattebetalernes penger på dyrere løsninger med mindre fleksibilitet og svakere satsing? Erfaringene fra andre Avinor-drevne regionflyplasser gir grunn til bekymring.

Haugesund lufthavn, Karmøy fortjener bedre enn å bli et sidespor i et statlig system. Det er denne diskusjonen vi burde føre – ikke oppkonstruerte motsetninger.