Herold

Ungdom velger ikke fritt sunne plattformer på sosiale medier, bare ved å oppleve djevelskapet. Og ungdom lærer ikke om personvern og kildekritikk ved å se på brudd på dem.

Simen Velle og Silje Hjemdalkommenterer min kronikk i Nordlys om aldersgrense på sosiale medier. Innledningsvis sier de at jeg har dårlig impulskontroll når jeg sier at jeg har vanskeligheter med å sitte stille når Simen Velle, FrP’s nye trumpet, er i Dagsnytt 18. De forklarer denne forstyrrelsen med at jeg er oppvokst uten å bli fordervet av sosiale medier. Siden jeg bare har problemer med å sitte stille, tyder det tvert imot på at jeg har god impulskontroll. Ellers hadde jeg kastet TV’n ut av vinduet. Mitt råd til forfatterne er å lese boka «Logikk og metodelære» av filosofen Arne Næss. Der vil de lære at selv om en bil har fire hjul, og to sykler også har fire hjul, så er ikke to sykler en bil. Logikk er en slitsom ting i FrP.

Derfor vil ikke FrP forby sosiale medier for ungdom

Derfor mener deat det nytter å «herde» ungdommen til å bygge motstandskraft mot skadelig innhold i sosiale medier. Det vil de gjøre ved å utsette dem fritt for det skadelige innholdet. Da må jeg gå fra å gi råd til å gi en advarsel. Pass på at dere ikke kommer i fengsel for å ha lagt til rette for at barn skades. Vi følger med. Å planlegge å skade barn for at de skal herdes er både umoralsk og straffbart. En slik kampanje føyer seg inn i rekken av idéer om å friste dem opp i høye trær for å ramle ned å slå seg helseløs i pedagogikkens navn. Velle og Hjemdal må tro meg på at langvarig stirring på skjerm er dobbelt skadelig ved at dopaminflommen i hjernen skaper rusavhengighet, i tillegg til at innholdet på skjermen ofte er skadelig.

FrP’s kilde til lykke er valgfrihet.Det betyr at fri tilgang til det skadelige fører til fritt valg av det sunne. Det er djevelens utgave av «ansvar for egen læring». Valgfrihet er et forførende ord. Det kan forstås som at enkeltmennesket gjør frie valg ut fra egne preferanser med henvisning til autonomi (latin: selv-styring). Men valgfrihet refererer seg til det humanliberale politiske ståsted, som Norge bekjenner seg til, at borgerne som en rettighet, fritt skal kunne velge mellom alternativer. I Norge har man for eksempel politisk bestemt at familier skal kunne velge mellom barnehage for ettåringer og kontantstøtte. Friheten består i å velge mellom alternativene. Men valget er ikke fritt. En familie med lav inntekt, arbeidsløshet og gjeld velger ikke kontantstøtte på fritt grunnlag, men av nød, selv om friheten til å velge er der. FrP må ikke fremstille valgfrihet som en menneskelig egenskap, når det er en politisk og ideologisk beslutning.

Ungdom velger ikke fritt sunne plattformer på sosiale medier, bare ved å oppleve djevelskapet. Og ungdom lærer ikke om personvern og kildekritikk ved å se på brudd på dem. Tech-gigantenes profittjagende algoritmer tvinger ungdommene inn i skadelige fora og skåner ikke deres hjerner. Velle og Hjemdal mener jeg jager ungdommen utfor den digitale stupkanten når jeg beskytter dem ved en aldersgrense. Nei, jeg jager dem utfor stupkanten ved å gi dem frihet til å skades av algoritmer og skreddersydd lureri.

For å lære segkildekritikk, personvern, konflikthåndtering og reklameforståelse må de delta i samtaler med trygge voksne fra de er små og gjerne etter å ha fått kontrollerte eksempler på farene. Da lærer de å kjenne lusa på gangen. Etter fylte 16 år har de også fått så mye livserfaring og hjernen har modnet litt mer, til at de har mere forutsetninger til å forstå hva som skader dem og ikke.

Etter innføringav digital aldersgrense i Australia triumferer Velle og Hjemdal med at 70% finner omveier til skadelige plattformer. Ja, det er riktig. Vi prøver alltid i finne omveier rundt ubehag. Det er en menneskelig egenskap. Vi lurer fartsbokser i trafikken ved å spore dem opp og senke farten for passering. Kapitalister finner hull i lovverket for å slippe å betale skatt, osv. i det uendelige. Velle og Hjemdal bruker dette som argumentering for ikke å ha regulering av aldergrense. Men jaget etter omveier bekrefter algoritmenes skadelige virkninger. Når rusen blir borte tyter bakrusen fram. Behandlingen av rusproblemer er ikke fri tilgang på mer rus.

Velle og Hjemdalmener at ungdommens skjermtid ikke er mer pine og plage enn min skjermtid foran Dagsnytt 18. Da må Velle love meg å sette en sordin i trompetens tut neste gang han skal delta.