Herold

Tenk deg å ikke kunne fortelle om du ble utsatt for noe kriminelt.

Du sitter i et politiavhør. Ovenfor deg sitter en politietterforsker og stiller spørsmål om noe vanskelig du har opplevd. Problemet er at du ikke klarer å gjøre deg forstått.

For mange er dette en virkelighet.

Derfor besøkte Rolf Arne Sæthre, overbetjent i Kripos, Høgskolen i Østfold på Remmen denne uken. For å snakke med de som tar videreutdanningen i alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Dette er ASK

Sårbare

ASK brukes av personer som ikke har, eller har begrenset talespråk. Behovet for ASK, og kompetanse rundt det, er derfor noe politiet er avhengig av.

– Vi snakker om en av de mest sårbare gruppene i samfunnet, sier Sæthre.

For den lille forskningen som har vært viser at 45 prosent av voksne med manglende talespråk har vært utsatt for overgrep eller annen kriminalitet.

Og mørketallene er store.

Det sitter allerede langt inne for mange mennesker å varsle om vold og overgrep.

– Hvordan skal du anmelde noe, hvis du ikke kan fortelle hva som har skjedd, spør Sæthre.

Avgjørende

For Rolf Arne Sæthre har hverdagen de siste årene blitt en rundreise. Han reiser til land og strand for å gjennomføre avhør av mennesker som trenger ASK.

– Det er så viktig at også de får muligheten til å fortelle sin historie, sier han.

Han sier at han selv var usikker på om behovet for ASK i politiet var der. Men etter en konferanse med eksperter på feltet snudde han. De kom med et argument han rett og slett ikke kunne snakke bort.

«Kan ikke politiet kommunisere, vil folk heller ikke anmelde»

Det funket. Ikke lenge etter gjennomførte Sæthre et avhør av en gutt. Og en ting satt et varende merke på Kripos-betjenten.

– Personen jeg avhørte satte så pris på at jeg i det hele tatt prøvde å kommunisere med ham. En ting er å få en dom, men det viktigste er at de sitter igjen med følelsen av å bli hørt, sier Sæthre.

Essensen

Det går rett inn på essensen av hvorfor også dette er så viktig for både Renathe Torp Olsen og Line Britt Ulriksen. Ulriksen er emneansvarlig for videreutdanningen på Høgskolen, mens Torp Olsen er lærer i kurset

For Renathe kom interessen gradvis med årene som pedagog og spesialpedagog.

– Jeg så behovet, og siden da har det bare blitt mer og mer interessant, forteller hun.

Drivkraften for henne finner man i samme gate som for Sæthre. Det å kunne la noen kommunisere, og lytte til det de prøver å fortelle.

– Drivmotoren er hvor mye det betyr for dem at de få kommunisere. Jeg brenner for det, sier hun og smiler.

Line Britt Ulriksen er enig. Det er noen momenter som Sæthre dro frem som ikke trekkes frem nok.

– ASK er avgjørende for deltakelse, læring og selvbestemmelse for personer som ikke kan bruke talespråk fullt ut. Det er viktig å forstå ASK som et språk, og at det er omgivelsenes kunnskap, holdninger og praksis som er avgjørende for om kommunikasjon faktisk blir mulig, sier hun.

– Dere er ekspertene

For Rolf Arne er det også viktig å få frem viktigheten. Han sier det selv. Han er ingen ekspert, og politiet vil derfor ha stor glede av flere som kan ASK.

Men de er på rett vei. Nå må kompetansen spres. Om det er til lærere, sykepleiere og jurister.

– Vis at verktøyene fungerer og gi menneskene muligheten til å kommunisere. Det er dere som er ekspertene, sier Sæthre.

Og det viktigste er å lytte.

– Hold kjeft, gi dem tid og lytt til det de prøver å forteller, sier han.