Herold

I dag tidligså jeg det norske flagget vaie i vinden, grønne marker og snødekte fjell. Tanken slo meg: Dette er like vakkert som friheten. Samtidig blir jeg stadig minnet på at denne friheten har en pris, og denne prisen skal jeg betale. Det vil koste mot og vilje, fordi det vil bli ubehagelig, men denne vakre friheten er det verdt å kjempe for.

Jeg skal bruke ytringsfriheten min, men jeg skal bruke den på en saklig og riktig måte. Jeg skal kjempe mot urettferdighet og usaklighet. Dagens debattklima har nådd nye høyder i personkarakteristikker og anklager, språkbruk og ordskifte. I dag virker det som om man tror at den som roper høyest, vinner. Derfor vil det bli tøft, det vil bli vanskelig, men denne vakre friheten er verdt å kjempe for.

På skolen lærer jeg barn og ungdom at det norske demokratiet bygger på opplysningstidens ideer om toleranse og fri meningsutveksling. Jeg ber dem analysere ordene som ofte tilskrives Voltaire: «Jeg er uenig i det du sier, men vil til døden forsvare din rett til å si det.» Dette er mektige ord. Ord som er fulle av respekt for den andre. I dagens debattklima ser jeg altfor ofte at dette verdigrunnlaget har mistet sitt fotfeste. Det er viktigere å vinne en debatt eller diskusjon enn å vise respekt for dem som mener noe annet. Respekten for andres tolkninger og meninger vaskes bort, og det er farlig.

Dagen i dag, 8. mai, skal jeg benytte til å minne mine barn på hvor viktig det er å ha forskjellige meninger. Lenge nok var deler av verden under diktatoriske jernnever. Jernnever som kostet millioner av mennesker livet fordi de tilhørte en etnisitet, religion, legning, evne eller folkegruppe. Ytre faktorer som ikke vektlegger hvem du er som menneske. Verdier som dytter moral og menneskesyn ut av veien. Når ytre faktorer bestemmer hvem som skal leve og dø, hvem som har rett og galt, da er verden et farlig sted.

Jeg skal oppfordre mine barn til å tørre å være uenige, men samtidig tørre å høre på andre.

Saklig diskusjon og meningsbrytning tar oss opp og frem. Ikke beskyldninger og maktkamp. Historien har nok av eksempler som viser at individualisme og troen på den sterkestes rett har ført til tilbakegang og resignasjon for menneskeheten. Jeg skal fortelle mine barn at slike tanker og ideer må vi kjempe mot og ikke la bli regjerende igjen.

Vi må fortellevåre barn at vi må bry oss og dele meninger. Vi må ikke være redde for litt motstand, det kan være sunt å høre hva andre mener. Såpass ærlige må vi være. Blir vi angrepet med usaklighet og urettmessighet, da må vi si ifra. Mine barn, ikke gjem dere bort, stå opp for deres meninger. Vinn frem med saklighet og fakta. Det vil koste, men denne vakre friheten er verdt å kjempe for.